Anders Tyvand sitter i utdanningskomiteen for Kristelig Folkepart (KrF).
— KrF vil styrke universitets- og høgskolesektoren, og kompensere de institusjonene som taper på innføringen av nytt finansieringssystem, sier Anders Tyvand, utdanningspolitisk talsmann i KrF til Khrono.
Endringene vedtatt i fjor
I strukturmeldingen, «Konsentrasjon for kvalitet» (Meld. St. 18 (2014-2015)), foreslo regjeringen at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del.
Men i forslag til statsbudsjett for 2017 er det forslag til endringer i resultatbaserte indikatorer. Noen indikatorer endres og noen nye innføres.
Tyvand beskriver endringene med at bevilgningene i større grad skal knyttes til institusjonenes resultater, fullførte grader, forskning tilknyttet EU-prosjekter, og forskningssamarbeid med næringslivet skal premieres.
— Det er en fornuftig omlegging som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid. Men noen institusjoner kommer litt skjevt ut fra start, og får en vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Vi ønsker å kompensere de som taper på omleggingen, uten å straffe de som tjener på den, sier Tyvand.
Ulike utfordringer
Totalt er det 180 millioner kroner som omfordeles mellom institusjonene som følge av endringene. Regjeringen har valgt å implementere det nye systemet over to år, og dermed er effekten i 2017-budsjettet om lag 90 millioner kroner.
Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og den nye Høgskolen på Vestlandet er blant institusjonene som kommer dårligst ut av omleggingen.
— Vi ser at de nyeste universitetene, noen av de mindre høgskolene og de som står på terskelen til å bli universiteter rammes hardest, mens Universitetet i Oslo er den som kommer best ut. UiO blir en vinner fordi de leverer gode resultater, men det betyr ikke dermed at de som taper på omleggingen er dårlige. Institusjonene har ulik profil og ulike utfordringer, og noen av de som taper på omleggingen har gjennom år hatt en svakere finansiering enn de som nå blir vinnerne, sier Tyvand.
Han mener at det å kompensere de som kommer dårlig ut, er et riktig tiltak for å styrke sektoren.
— På denne måten styrker vi universitets- og høgskolesektoren samlet sett. Det er en riktig prioritering i en tid da arbeidsledigheten er høyere enn vi liker, og behovet for omstilling og ny kompetanse er stort, sier han.
Universitetsstatus viktig
Både Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus står på terskelen til å kunne bli Norges neste universitet.
— KrF ønsker å gi disse institusjonene litt drahjelp. Da kan vi ikke la det nye finansieringssystemet bli et fartshinder på veien mot universitetsstatus, sier Tyvand.
Han mener det er viktig at institusjonene oppnår universitetsstatus så snart som mulig.
— Det handler om mer enn navnet på institusjonene. Det handler om å styrke disse institusjonenes posisjon internasjonalt, og sørge for innpass i internasjonalt forskningssamarbeid. Universitetsstatus er viktig for å tiltrekke seg de beste hodene og for å bli en interessant samarbeidspartner. I internasjonal målestokk er både HiOA og HSN allerede universiteter for lenge siden, sier Tyvand.
Venstre vil også vurdere utslagene
Iselin Nybø er utdanningspolitisk talsperson for Venstre på Stortinget.
— Det er flere ting vi må se nærmere på i dette statsbudsjettet, sier Nybø til Khrono.
— Den nye finansieringsmodellen slår veldig skjevt ut og de nye universitetene og høyskolene kommer veldig dårlig ut. Videre er jeg overrasket over at det ikke ligger inne en eneste ny studieplass eller bygg. Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra flere i sektoren som er både overrasket og skuffet. Venstre har i tidligere budsjetter prioritert høyere utdanning og forskning og det kommer vi til å gjøre denne gangen også, poengterer Nybø.
