Det seneste eksempelet er nedrivingen og ødeleggelsen av Saddam Husseins statue i Bagdad den 9.april 2003. Likevel er det en forskjell på angrep på slike statuer i dag i forhold til i riktig gamle dager.
Straffet statue
Professor i kunsthistorie ved UiB, Bente Kiilerich, vil snakke om dette temaet i sitt innlegg på Nordisk kunsthistorikerkonferanse i helgen.
- I oldtidens Østen fungerte statuene som en slags ”stand-in” for kongen. Hvis man for eksempel bortførte fiendens statue var det et dårlig signal og et varsel om at riket ville gå nedenom og hjem, forklarer Kiilerich og viser fram et bilde av hodet til en statue fra 2300 f.kr. Hodet har fått brukket av begge ører, et øye slått ut og fått seg noen stygge nesestyvere.
- Det er helt klart at dette ikke er tilfeldige skader. Det er gjort for å straffe statuen, som om det skulle være den ekte kongen man straffet. Man hadde en ”halvmagisk” holdning til statuen og tilla den egenskaper. For eksempel kunne man gi den mat og klær eller, som senere i Bysants, drukne den hvis man trodde den var besatt av en ond ånd, ivrer professoren.
Hussein-statue ikke stand-in
Fullt så dramatisk er det ikke i dag. Selv om man kan trekke en linje over fire tusen år tilbake i tid.
- Det som ble gjort med statuen fra 2300 f.kr likner mye på den som ble gjort med statuen av Saddam Hussein fire tusen år etter. Statuen av Hussein ble revet ned og angrepet før Hussein selv var blitt tatt. Den eldste statuen er også fra Irak, den gangen det het Mesopotamia. Likevel er det annerledes i dag fordi man ikke ser på statuen som en ”stand-in” for herskeren og den er heller ikke tillagt noe magisk. Betydningen av angrep på statuer i dag ligger nok mer i det å få oppmerksomhet og få kringkastet hendelsene i TV-kanaler og aviser over hele verden, hevder hun.
Totalitære samfunn
Det var ikke bare angrep man kunne bruke som virkemiddel for visuelt å fjerne viktige personer. Keiserinne Zoe avbildet i Hagia Sophia i Istanbul var gift tre ganger. Bilder av hodene til ektemennene hennes ble i tur og orden satt inn og deretter fjernet fra en mosaikk, mens kroppen ble gjenbrukt. Det samme kunne skje med statuer. En tredje måte var å fjerne personer fra bilder eller monumenter.
- Her er et bilde av sønnen til et romersk keiserpar. De hadde opprinnelig to sønner, men den ene ville ikke regjere med broren og tok livet av ham. Dermed ble broren fjernet fra relieffet, forklarer professor Kiilerich. Slike angrep, fjerning eller gjenbruk av skulpturer er avhengig av den politiske situasjonen i riket.
- Slike sterke reaksjoner vil vi i dag bare se i totalitære samfunn, av folk som er blitt undertrykt og torturert. Rent generelt kan man selvfølgelig ha negative følelser ovenfor en person og ty til brenning av bilder eller tegning av bart på valgkampanjeplakater, men identifiseringen av personen gjennom bildet er mye sterkere i totalitære samfunn, hevder professoren.
Kunstbegrepet er begrenset
Visuell kunst er ennå ingen egen akademisk disiplin ved UiB, men begrepet dekker et behov for en bredere definisjon av kunstbegrepet og definisjoner innen medievitenskap.
- Begrepet ”kunst” er litt begrenset og man tenker med en gang på malerier og skulpturer. ”Visuell kultur” er mer vidtfavnende og dekker alle visuelle uttrykk som reklame, film, design og så videre. Jeg tror vi har behov for et mer bredt kunstbegrep. I dag kan vi for eksempel studere antikke skulpturer i reklame eller vi kan se på videokunst, sier hun.
- Hvorfor er bilder så viktig?
- Det var et godt spørsmål. Det er helt klart at bilder og har en stor betydning. Hvis de ikke hadde hatt det ville ikke folk gidde å angripe dem. Betydningen av bilder i oldtiden var nok stor fordi man trengte å identifisere statuen eller bildet med herskeren, siden han ikke kunne være flere steder på en gang.
