Sterk kronekurs er et betydelig problem for EU-forskningsavtaler i sluttfasen
NEHOM (Neighbourhood Housing Models) – prosjektet som koordineres av Institutt for geografi ved UiB, har fått store problemer med den synkende EURO-kursen.
– Prosjektkontrakten ble inngått høsten 2000 og baserte seg på en kurs på 8.0 NOK per EURO. UiBs andel av det treårige prosjektet skulle ut fra dette vært 2 380 000 NOK, men vil, gjennom de porsjonsvise utbetalinger i EURO, bli 2 230 000 NOK. Det er altså blitt
et tap på 142 000 NOK, forteller prosjektleder for NEHOM Arild Holt-Jensen.
NEHOM er et tverrfaglig prosjekt som består av både geografer, sosiologer, arkitekter, økonomer og byplanleggere fra åtte europeiske land. Gjennom flere case-studier studerer de bosteds- og nærmiljøtiltak som kan bidra til å bedre livskvaliteten i utsatte bydeler.
Geografiprofessor Holt-Jensen mener det burde vært en buffer som kunne kompensere for slike kurssvingninger enten gjennom Forskningsrådet eller det enkelte universitet.
– Nå har vi betydelige problemer i avslutningsfasen av prosjektet knyttet til faste lønnsavtaler uten muligheter til innsparinger. Vi er avhengige av ekstrabevilgninger for å kunne følge opp våre ansettelsesforpliktelser, sier Holt-Jensen.
Rådgiver ved Internasjonalt kontor/Forskningsavdelingen, Astrid Bårdgard, er klar over problemet som ikke bare gjelder for NEHOM, men også for alle de andre prosjektene som startet rundt 2000. Hun presiserer imidlertid at sterk kronekurs kan være en fordel for EU-forskningsavtaler som inngås nå.
Forskningsdirektør Kristen Haugland mener valutasvingninger på mange måter en naturlige side ved internasjonale avtaler, men han forstår godt at de i noen tilfeller kan være vanskelige å håndtere for enkeltmiljøer.
– Vi har dessverre ikke noe godt system for dette, og jeg vil ta opp spørsmålet om vi eventuelt skal etablere en form for risikoavlastning, sier Haugland.