Stipend mot ulovlig forskning

— Hvis man vil gjøre ferdig arbeidet sitt, må man gjøre det ulovlig, i det skjulte. Man må jo ha finansiering for å overleve. Det er et grumsete felt, sier Ann-Kristin Molde. Hun er leder for stipendiatutvalget ved Det humanistiske fakultet ved UiB.

I følge Molde går stipendiater en vanskelig tid i møte etter at doktorgradsavhandlingen er levert. Mange sliter med å finne relevant arbeid og har fortsatt en jobb å gjøre med forskningsmaterialet.

Etterarbeidsstipend
Manglende finansiering fra universitetene gjør at NAV blir løsningen for mange. Men dersom stipendiatene arbeider med avhandlingen sin har de ikke rett på støtte.

— Jeg har fått beholde kontoret mitt, men jeg kan ikke bruke det til så mye annet enn å skrive jobbsøknader nå. Det er flere spikere som ennå ikke er slått helt inn i forbindelse med doktorgradsarbeidet mitt. Det er utilfredsstillende. Men så lenge jeg mottar dagpenger har jeg ikke lov til å jobbe med det, sier Jens Plahte, doktorgradskandidat ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo

Plahte har flere artikler liggende som krever omarbeiding før publisering. Han har også materiale som kunne resultert i en artikkel til, men da hadde han trengt mer tid. Han skulle ønske at det fantes en lovlig måte å ferdigstille arbeidet på og samtidig ha noe å leve av, uten å måtte leve på ektefellen.

Med bakgrunn i sin egen situasjon fikk Plahte ideen om et etterabeidsstipend. Han mener at stipendiater bør få et tre til seks måneders stipend, slik at de har noe å leve av i de første månedene mellom innlevering og disputas.

Hull i systemet
Ann-Kristin Molde støtter helhjertet forslaget.

— Det er et hull i systemet i dag, og det er innlysende at dette hullet bør fylles. Perioden finansieres ofte av NAV, men det ville vært bedre om pengene kom fra universitetssektoren. Det er uansett snakk om statlige midler, sier Ann-Kristin Molde.

Hun mener at NAVs ordning passer dårlig for akademikere. Hun synes ikke at kursene som tilbys gjennom etaten er relevante, og mener at det er problematisk at aktivitet som vil øke kvalifikasjonene til akademikere på jobbjakt, som å skrive artikler, ikke er forenlig med retten til støtte.

Molde mener dessuten at stipendiater bør slippe å tenke på å søke jobb samtidig som de skal gjøre ferdig avhandlingen sin.

Verdig helhet
Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, og Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, tror at man må kutte i stipendiatstillinger for å finansiere etterarbeidsstipender, skriver Uniforum. 

— Mener du det er riktig å kutte i stipendiatstillinger for å finansiere etterarbeidsstipender? 

— Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det er for få stipendiatstillinger hos oss i utgangspunktet. Men det er mulig at det likevel vil være bedre med en verdig helhet for dem som får plass, sier Molde.

Billig forskning
Plahte mener at etterarbeidsstipendet ikke bare vil være gunstig for stipendiatene, men også for forskningsfellesskapet, samfunnet og universitetene. Han tror at mer forskning vil bli ferdigstilt og publisert med en slik ordning. Hovedpoenget hans er at det er snakk om prosjekter hvor det meste av arbeidet allerede er gjort.

— Det vil være en relativt liten ekstrautgift for universitetene å finansiere den siste biten av jobben. Derfor kaller jeg dette den billigste forskningslitteraturen man kan få for penger, sier Plahte.