Stor etterspørsel etter oljeforskere
- Jeg er interessert i realfag og har lyst til å jobbe i oljebransjen, gjerne i Nordsjøen. Derfor har jeg valgt å studere petroleumsteknologi ved UiB, forklarer masterstudent Trond Johannes Førde.
Siden 2003 har UiB tilbydd et eget bachelorprogram i petroleumsteknologi, et program som i sin tur fører fram til fem ulike masterprogram innen fagområdet. Trond Johannes Førde har valgt masterprogrammet i reservoarkjemi.
- Det fine er at studiet er så fleksibelt, med stor valgfrihet. Det toårlige masterprogrammet er oppdelt i 60 studiepoeng obligatorisk undervisning og like mye selvstendig oppgaveskriving. Innenfor disse rammene er det stor frihet til å sjonglere og komponere sitt eget løp.
Førde er veldig godt fornøyd med foreleserne sine.
- Foreleserne holder et høyt nivå. Også eksterne forelesere dras inn, forskere fra selskaper som Hydro og Statoil. Det er et tett forhold mellom faget og industrien, noe som er positivt, for da får vi et direkte blikk inn i de store oljeselskapene. Kanskje kan vi få en fot innenfor døra. Det er viktig med kontakter med tanke på fremtidig jobb.
Trenger ikke være Newton
Det spesielle med petroleumsfaget ved UiB, er den tverrfaglige sammensetningen. Faget bygger på fire ulike fagområder: matematikk, kjemi, fysikk og geologi. Denne brede sammensetningen er en klar fordel, slik Førde ser det.
- For da kan vi lettere se helheten i faget. I tillegg er det ekstra motiverende, for vi jobber ikke bare med matematikk eller bare fysikk. Vi jobber med flere fag samtidig. Dermed har vi nok lettere for å få jobb etterpå, for vi får en skikkelig bred kompetanse.
Selv skal Førde i gang med masteroppgave om såkalt fukting, en egenskap ved bergartene som er viktig å ha kunnskap om, med tanke på å få mer olje ut av eksisterende reservoarer.
- Vi er mange her som forsker på fukting, fra ulike innfallsvinkler. I grunnen ser jeg på masteroppgave som en annen måte å lære på. Det er selvfølgelig flott om du finner noe helt nytt, men det viktigste er å lære seg å forske selvstendig. Man trenger ikke være en ny Newton for å ta mastergrad i petroleumsteknologi, smiler Førde.
Økt oljeutvinning
- Styrken vår er det tverrfaglige samarbeidet. At vi står med føttene i fire ulike fag: matematikk, fysikk, kjemi og geologi. Det er det helt sentrale her. For petroleum er i sin natur tverrfaglig, understreker Jan R. Lien, som er leder for programstyret i Petroleumsteknologi. Han understreker at UiB i en årrekke har utdannet kandidater i petroleumsfag, men da skjult bak de klassiske realfagene. Først for to år siden utviklet man egne studieprogram i petroleum.
- Det treårige bachelorstudiet, som tar opp 35 studenter årlig, gir veldig gode basiskunnskaper og gjør studentene fleksible. I motsetning til for eksempel Universitetet i Stavanger, driver ikke vi med boring eller boreteknikk. Vårt fokus er på det som skjer under havbunnen, reservoardrift og økt oljeutvinning, ikke på det tekniske som foregår på dekk.
Petroleumsmiljøet ved UiB jobber i tett kontakt med industrien, ikke minst store oljeselskaper som Hydro og Statoil.
- Hydro sitt forskningssenter ligger her i Bergen. Mange av våre egne forskere kommer derfra. All forskingen vår foregår i samarbeid med industrien. Det er helt sentralt her. Det er langt fra sånn at vi sitter i vår isolerte verden her på universitet, poengterer Lien.
Enorm etterspørsel
I Norge finnes ulike sentre for framragende forskning (SFF). Dette er nasjonale sentre med helt spesielle kvaliteter innen sine fagfelt. Angående petroleumsfag finnes bare ett slikt senter, og det ligger ved UiB: Center for Intergrated Petroleum Research (CIPR).
CIPR er sterkt involvert i både undervisning og veiledning på petroleumsfaget, forklarer Arne Skauge, professor og leder for CIPR. På denne måten oppnår man et veldig høyt faglig nivå. Slik Skauge ser det, vil markedet ha et skrikende behov for fagpersoner innen petroleum i mange tiår framover.
- Oljeselskapene har gjort en dårlig jobb når det gjelder rekruttering. De sitter med en eldre og eldre arbeidsstokk. Det er 35 år siden den norske oljeutvinningen startet, og store deler av bransjen vil komme til å pensjoneres i årene framover. Sannheten er at det ikke finnes nok kvalifiserte personer i Norge til å ta over nå som denne eldre generasjonen går av.
Det er langt fra tilfellet at norske oljeforekomster er i ferd med å dø ut, poengterer Skauge.
- Hovedfokuset her på CIPR er økt oljeutvinning, altså å få mer ut av reservoarene som finnes på norsk sokkel. Det dreier seg om enorme verdier for nasjonen Norge. Det er en nasjonal målsetning om å holde en stabil produksjon fram mot 2050, i første omgang, noe som forutsetter stadig forbedret teknologi. Dette betyr at de som tar petroleumsutdanning i dag vil kunne virke i bransjen til de når pensjonsalderen. Da snakker vi bare om olje. Men i tillegg kommer gass, som vi vil ha i minst hundre år framover.
Fruktbart samarbeid
På CIPR jobber om lag førti PhD-studenter, og i tillegg er om lag femti masterstudenter tilknyttet senteret. Dette er masterstudenter i petroleumsteknologi som jobber med problemstillinger som faller inn under mandatet til CIPR, altså økt oljeutvinning.
CIPR drives med støtte fra UiB, Forskningsrådet og industrien. Arne Skauge forteller at Hydro i øyeblikket finansierer fire doktorstipendiater.
- De store oljeselskapene kommer til oss og ber om hjelp til rekruttering, gjerne til sommerjobber i første omgang. De vil gjerne ha tak i kandidater tidlig. Enkelte av våre studenter gjør deler av arbeidet sitt på Hydro eller Statoil. Og omvendt har vi ansatte fra industrien som er forelesere og veiledere her. Det er et fint og fruktbart samarbeid, avslutter Skauge.