Stor interesse for forskning.no
I løpet av to år har antall unike besøkende pr. måned på formidlingsnettstedet forskning.no økt fra 40.000 til 250.000.
I følge initiativtakeren til nettstedet, Norges Forskningsråd, viser en fersk brukerundersøkelse at forskning.no forbindes med troverdighet, tillit og kvalitet.
I samarbeid med Markeds- og Mediainstituttet (MMI) har forskning.no og Forskningsrådet gjennomført en kvalitativ evaluering av det to år gamle nettstedet. Gjennom intervjuer og fokusgrupper har over 50 brukere fortalt om sine opplevelser av forskning.no, deriblant ungdom, lærere og journalister.
For alle gruppene som ble intervjuet i undersøkelsen ble betydningen av hvem som står som eiere og bidragsyterne til forskning.no, fremhevet.
UiB leverer tekst og tv
Gjennom arbeidet i en sentral redaksjon i Oslo og bidrag fra 17 eierinstitusjoner ønsker forskning.no å bli det fremste nettstedet for forskningsjournalistikk og forskningsformidling i Norge. Målet er å samle alle forskningsmiljøer i et felles nettsted som skal inneholde forskningsnyheter, bakgrunnsartikler, forklaringer, forskerdatabase, spesielle tjenester og applikasjoner basert på ny teknologi og de interaktive muligheter mediet innbyr til.
Universitetet i Bergen ble medlem av forskning.no sommeren 2002, og har siden da utviklet en webtv-løsning, samt jevnlig levert innhold til nettstedet. Artiklene er ofte dobbelpublisert enten i nettavisen På Høyden eller i universitetets eksternmagasin Hubro (tidligere UiB-magasinet). Et raskt overblikk viser at vi har bidratt med ca. 115 artikler fra våre forskningsmiljøer. I tillegg har den sentrale redaksjonen omtalt forskning herfra i 65 saker.
Til sammenligning har Universitetet i Oslo siden april 2002 levert 77 saker, men de publiserer ikke artikler som har stått i eksternmagasinet Apollon. Til gjengjeld har forskning.no-redaksjonen brukt forskere ved UiO som kilde i 161 saker.
Ansvarlig redaktør i forskning.no, Steinar Q. Andersen, avviser at dette har noe med redaksjonens plassering å gjøre, men understreker samtidig at de stadig får bedre oversikt over forskningsmiljøene utenfor Oslo.
- Vi trasker ikke så mye oppå på Blindern heller. Det store antall saker hvor forskning ved UiO er omtalt skyldes heller størrelsen på miljøene, sier Andersen.
Redaktøren peker på at stoffet som institusjonene leverer til forskning.no har stor spin-off effekt. Det er blant annet utført en undersøkelse ved Norges landbrukshøyskole som viste at nesten samtlige av forskerne som hadde blitt omtalt i artikler på nettstedet hadde fått betydelig mer oppmerksomhet rundt forskningen sin som følge av dette.
Kanal inn mot pressen
Intervjuene som MMI har foretatt av journalister og faglærere i den videregående skole, viser at det først og fremst er nyhetsstoffet som trekker. Forskning.no får skryt for sin evne til å formidle komplekse ting på en forståelig måte, men advares mot en banalisering av forskningsstoff.
For journalistene er besøk på forskning.no blitt en del av den daglige rutine, noe som understreker nettstedets betydning som kanal inn mot pressen. For faglærerne blir det understreket at forskning.no «er et spennende tillegg til pensum som setter dem i stand til å gjøre jobben bedre».
- Undersøkelsen viser klart at forskning.no når ut til grupper som er av stor interesse for oss ved UiB. I all hovedsak får forskningen her en spennende, lesbar og troverdig presentasjon, så denne kanalen må vi fortsette å benytte oss av, sier formidlingsdirektør ved UiB, Torny Aarbakke.
Hun ble nylig valgt som nestleder for styret til forskning.no, og forteller at når de i neste uke skal styrebehandle strategien til nettstedet, blir konseptutvikling et viktig tema.
- Konseptutvikling betyr mye for å nå ut til nye lesergrupper og ikke minst for å beholde interessen og den gode kommunikasjonen nettstedet allerede har opparbeidet seg hos de krevende brukergrupper.
Hun mener også det er nødvendig å være bevisst på å ha et balansert kildenettverk.
- At forskere ved UiO mye lettere slipper til i alle typer hovedstadsmedier er en vurderingsfelle som forskning.no ikke bør forsterke - heller tvert om, sier Aarbakke.