– Vi tilbyr syv ulike masterprogrammer, hvor studentene lærer avanserte teknikker innen kjemisk syntese, analyse og modellering, og anvender disse på ulike kjemiske problemstillinger, gjerne med relevans for medisin eller biologi, ernæring eller miljøspørsmål, økt oljeutvinning eller nye materialer. Vi dekker utrolig bredt og er også åpne for kandidater med bachelor i andre fag enn kjemi. Faktisk setter vi stor pris på slike kandidater, for de bringer nye impulser til vårt eget fagmiljø, understreker Børve.
Ny kompetanse innen området nanokjemi er nylig tilført fra universitetet i München, som instituttet har hentet seniorforsker Reiner Anwander og hans forskergruppe fra.
– To nye laboratorier er utstyrt til denne gruppen, som representerer noe helt nytt for oss. Å forske i denne gruppen er et veldig spennende tilbud for våre masterstudenter. Foreløpig er gruppen en del av masterprogrammet i uorganisk kjemi, men jeg regner med at det kan etableres et eget masterprogram i nanokjemi etter hvert.
Fokus på undervisning
Miljøet er UiBs store styrke, sammenlignet med andre norske kjemistudier, slik Børve ser det.
– Vi har et spesielt godt studiemiljø. Staben er spesielt interessert i studentene og følger dem meget godt opp. Vi har hatt fokus på undervisning i en årrekke, og er veldig bevisst på at masterstudentene er en integrert del av forskningen. De følger utviklingen i forskergruppen, og forsker gjerne i et samspill med veileder. Gjennomføringsgraden har vært god i mange år, lenge før kvalitetsreformen ble innført, og dette skyldes nettopp den tette oppfølgingen som vi gir.
Tilstrømningen til kjemifaget ved UiB har pekt jevnt oppover siden bunnivået for tre-fire år siden. Lave søkertall den gangen betyr relativt få studenter på masternivå i dag, noe som ikke bare er en ulempe.
– Det betyr at vi har god plass, med lettere tilgang til instrumentparken, ikke minst. Det kan også være et pluss med tanke på jobbmulighetene etter endte studier. I det hele tatt er vi veldig interessert i å trekke til oss gode og interesserte studenter som kan regne med å få gode og motiverte veiledere, poengterer Børve.
Gode jobbmuligheter
Studietilbudet er altså bredt for UiB-studenter i kjemi, og det samme kan i høyeste grad sies om jobbmulighetene etter endt utdanning.
– Veldig mange av masterstudentene våre, faktisk opp mot en tredjedel, fortsetter forskningen og tar en doktorgrad. Det sier også noe om hvor høy trivselen er. Ellers finner mange seg jobb i industrien, ikke minst innen olje og petroleum. Noen inngår i gründervirksomheter, ulike kjemiske småbedrifter som har sitt utspring i Kjemisk institutt. Mange finner seg jobber innen universitets- og høyskolesektoren, eller også som forskere i næringslivet, for eksempel ved Norsk Hydro på Sandsli.
Utdannede kjemikere finner seg relevante jobber, men altfor få av dem ender opp i skoleverket, slik Børve ser det.
– Få går til skolevesenet, fordi de stort sett får seg bedre betalte jobber andre steder. Men for lærere er kjemi et glimrende fag, mener han.
Ser sammenhenger
Olav L. Bleie er andresemesterstudent på master i kjemi, på studieretningen kjemometri. Mens de aller fleste masterstudenter har nok å gjøre med studiene sine, er Bleie, sin unge alder til tross, også fruktbonde i Hardanger. En super kombinasjon, ifølge ham selv.
– Kjemometri er et ganske nytt fagfelt, en veldig matematisk vinkling på kjemien. Kjemometri er et verktøy omtrent som statistikk, og kan brukes innen en rekke fagfelt. Det er et instrument som leser masse tall og hvor poenget er å se sammenhenger. Man bruker dette verktøyet til å analysere flere dimensjoner samtidig, finne korrelasjoner, hva som henger sammen, hva som er essensen, hva som virkelig spiller inn, forklarer Bleie, og viser til egne erfaringer som fruktbonde i Hardanger.
– Jeg lager selv cider hjemme på gården, og bruker kjemometri for å finne fram til gode drikkevarer. Man driver systematiske forsøk med å endre for eksempel temperatur, trykk, dosering av gjær eller sopp for å endre på selve produktet.
Mye upløyd mark
Bleie ser for seg en framtid hvor han kombinerer det å være bonde med det å være kjemiker. På masteroppgaven skal han jobbe i tilknytning til Statoil på Mongstad.
– Sammen med veilederen min var jeg på forskningsopphold i Seattle i høst, og jeg skal tilbake igjen til høsten. Jeg er involvert i et prosjekt som handler om å utvikle nye måleinstrumenter for oljebransjen, forteller Bleie, som skryter av studiemiljøet på kjemifaget.
– Det er et veldig bra miljø her, og masse intelligente mennesker. Jeg ville aldri gått glipp av dette. Myten om kjemikere er at vi står og blander ulike stoffer i reagensrør. Men dagens kjemi inneholder en stor bit som handler om anvendt matematikk og som passer perfekt for dem med sterke kunnskaper i matte og som samtidig ønsker å jobbe med praktiske problemstillinger. Det er mye upløyd mark her, mye som ikke er optimalisert rundt om i bedriftene. Kjemometri er et nytt verktøy, og foreløpig ikke så mye brukt, så potensialet framover er stort og det er virkelig store sjanser for å gjøre det bra i arbeidslivet, avslutter Olav L. Bleie.