– Da tenker jeg for eksempel på energispørsmål, inkludert problemstillinger knyttet til forurensing og en rettmessig fordeling av ressurser. Og jeg tenker på jordens klima, økosystemet innbefattet. Skal vi overleve som sivilisasjon over tid, kreves det at unge mennesker er interesserte i å studere fysikk og grunnleggende naturvitenskap, sier Jan Petter Hansen, fysikkprofessor og instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT) ved UiB.
Mangel på fysikere
Dagens Norge opplever stor mangel på utdannede fysikere.
– I løpet av de siste ti årene har vårt institutt uteksaminert om lag 300 kandidater, og vi kjenner ikke til at en eneste av disse har blitt arbeidsledig. Tvert imot har samtlige fått relevante og interessante jobber. Bare det faktum at man lærer seg en arbeidsmåte, gjør utdannende fysikere utrolige attraktive på arbeidsmarkedet.
Hansen ser for seg to mulige framtidsscenarioer om dagens underskudd av kvalifiserte fysikere fortsetter å utvikle seg.
– Enten begynner man å importere utenlandsk arbeidskraft eller så går lønningene opp. Jeg tror nok at vi vil komme til å se begge deler i årene framover, sier Hansen, som minner om at realfagsstudier krever jevn og seriøs innsats.
– En undersøkelse på 90-tallet viste at fysikk er det faget i videregående skole som lærerne er mest fornøyd med, men elevene er mest misfornøyd med. De jobber mye med kjedelige ligninger og er i liten grad inni det som skjer på forskningsfronten, noe som er synd. Men å studere fysikk krever ”dessverre” at man først og fremst lærer seg håndverket. Innen realfagene kan man ikke leke seg til kunnskap. Skal du løpe maraton, må du først trene før du gir deg i kast.
Mange muligheter
IFT ved UiB har opplevd jevn og god tilstrømning i alle år, og er sånn sett ikke en del av den mer generelle nasjonale tendensen med synkende søkertall til de tunge realfagene.
– Vi har veldig gode og interesserte studenter, og veldig lavt frafall underveis. Vårt hovedfokus er at studentene skal få en topp utdanning. Alle studiene våre er utpreget brede, med innslag av både matematikk og informatikk, foruten fysikk. I enkelte tilfeller er også andre fagområder inne, som kjemi, biologi og geovitenskap. På masternivå jobber mange av studentene våre i samarbeid med industrien. Mange deltar på ulike konferanser utenlands, eller er med i ulike eksperimenter, for eksempel ved CERN i Sveits. Mange tilbringer et semester ved et universitet utenlands. Så her er mange spennende muligheter, understreker Hansen.
Anvendt filosofi
Fysikkstudiene ved UiB er bredt anlagt, og det er i sannhet også selve faget, som spenner fra det kosmiske ned til innholdet i atomkjerner.
– Fysikk er på mange måter anvendt filosofi, og berører de dypeste spørsmål: Hvorfor tenker jeg? Hvorfor lever jeg i et univers som er slik som det er – hvor kommer dette universet fra? Dette er et aspekt ved faget som fenger mange studenter. Så kommer du et trinn ned, til livet her på kloden, hvor vi lever i bane rundt en livgivende stjerne, solen: Hva er dens framtid? Hva skjer mellom solen og jorden? Til syvende og sist er det solen som bestemmer alt om jordens klima.
Så kan man følge fysikken enda et trinn ned, til selve mennesket.
– Mennesket er sammensatt av en rekke små byggeklosser, atomer og molekyler. Nå, ved utviklingen innen den såkalte nano-vitenskapen, kan man modellere om på disse byggesteinene og på den måten komme til å løse store samfunnsproblemer. Kreft handler om celler og hva som skjer inni disse. Vi snakker om store, spennende forskningsprosjekter som fysikken er en helt vesentlig del av.
På nederste trinn i den fysiske stigen studeres atomenes innhold: Hvorfor er atomkjernene bygd opp som de er?
– Dette spørsmålet henger i sin tur sammen med utgangspunktet vårt, nemlig det store spørsmålet om universets skapelse. Så disse tingene henger sammen, og fysikkfaget byr på et vell av spennende forskningsutfordringer, avslutter Jan Petter Hansen.
Magisk fysikk
Lene Sælen begynte egentlig på feil linje på videregående. I et friminutt fortalte en venninne, som hadde valgt realfag, at hun i neste time skulle ha fysikk og lære hvorfor himmelen er blå.
– Da sprang jeg rett inn på kontoret og krevde å bli overflyttet til realfag, ler Sælen, som aldri siden har angret på det valget. I dag er hun masterstudent i fysikk på andre semesteret.
– Fysikk har noe for enhver interesse. Det er et utrolig morsomt og vidtspennende fag. Du kan være totalt oppslukt av kvantemekanikk og samtidig synes at optikk er kjedelig. Fysikk skulle jo være fysikk, liksom, men det rommer så mye. Selv er jeg mest interessert i kvantemekanikk, som jo faktisk er magi. Alle usikkerhetene er nettopp hva som gjør faget så spennende.
Akkurat dette med usikkerheten er også den største forskjellen mellom fysikk i videregående skole og fysikk ved UiB, slik Sælen ser det
– På videregående gikk det i: ”Sånn er naturen, ferdig med det!” Her ser vi at alt alltid er mye mer sammensatt, at det aldri er noe som er hele sannheten. Fysikk handler ikke så mye om hvordan virkeligheten er, som om hva vi kan si om virkeligheten. Det er en vesentlig forskjell.
Veldig bra miljø
Jobbmulighetene etter endt utdanning er ikke noe Sælen bekymrer seg for.
– Selv planlegger jeg å søke om doktorstipend, og jeg føler meg temmelig trygg på at jeg kommer til å få det om jeg søker. Her i Bergen får veldig mange fysikere seg jobber i oljebransjen. Mange fysikk-studenter jobber på prosjekter for Statoil eller Hydro. Å ta en mastergrad innebærer å lære å jobbe logisk og rasjonelt, så man er kvalifisert til mange jobber bare på grunn av den høye utdanningen i seg selv – og så kommer det konkrete innholdet i faget i tillegg, påpeker Sælen.
Som leder for fagutvalget på IFT har Sælen ikke minst jobbet for å fremme det sosiale miljøet blant UiBs fysikkstudenter.
– Vi har pusset opp et tilfluktsrom i første etasje, som vi nå bruker til foredrag, samt bar i helgene. Det er et trivelig sted, alltid mye folk, nye fjes. Det er veldig bra miljø her, jeg er så fornøyd, smiler Lene Sælen.