Stor utstilling om helsehistorie i Bergen
14. juni åpner en utstillingsløype om det offentlige helsearbeidet i Bergen gjennom 400 år. – Utstillingen synliggjør den helsehistoriske forskningen ved UiB, sier forskningsdirektør ved Rokkansenteret, Kari Tove Elvbakken.
I til sammen 14 rom i fem ulike bygninger i Bergen sentrum vil det være utstillinger som forteller om det offentlige helsearbeidet i Bergen de siste 400 årene. I kjelleren i Gamle Rådhus kan man oppleve en ekte dårekiste. Der ble de gale oppbevart bak stengte dører, gjerne lenket på hender og føtter. De andre byggene som inngår i utstillingen er Skolemuseet, Lepramuseet, Kjøttbasaren og Stranges stiftelse på Klosteret.
– Dette er en kunnskapsutstilling som forteller om byens helsehistorie innenfor blant annet skolehelsetjenesten, næringsmiddelkontrollen og eldreomsorgen, sier Kari Tove Elvbakken.
– Ideen er å vise byens helsearbeid. Ikke sykdommene, men arbeidet for å hindre dem. Helsearbeidet var lenge et byfenomen. Det var jo også her de store epidemiene som pest og kolera utviklet seg. Det ble det satt i gang ulike tiltak for å hindre dette og mange av bygningene i Bergen bærer denne historien i seg.
Utstillingsløypen er en del av den nasjonale markeringen av det offentlige helsevesenets 400-årsjubileum. Elvbakken sitter i jubileumskomiteen hos Fylkeslegen i Hordaland. Helsejubileet blir markert over hele landet med ulike utstillinger og det er utgitt et nasjonalt helsehistorisk verk i to bind.
Helsearbeid i 400 år
For 400 år siden fikk den første legen kongelønn, og dette regnes som oppstarten til den offentlige helsetjenesten. Legen bodde i Bergen og fikk denne påskjønnelsen fordi han var den eneste legen som ikke rømte byen under en stor pestepidemi. Forebyggende helsearbeid kom mer og mer i fokus, men først på slutten av 1800-tallet ble de store tiltakene satt i gang. Kjøttbasaren ble bygd for å få bedre helsekontroll med næringsmidlene, og det ble satset stort på helsearbeid i grunnskolen.
– Flere skolebygg var store og monumentale. Det skulle være tiltalende for barna å gå på skole. Det ble lagt stort vekt på renslighet, hygiene og god luft i rommene. Det var gjerne dusjer og svømmebasseng i kjelleren, og flere skoler tilbød matservering. Barna ble målt og veid og fulgt nøye opp. Samtidig var skolehelsetjenesten også en utsilingsinstans. De tilbakestående eller lite skoleflinke barna ble skilt ut og sendt på spesialskoler, sier Elvbakken.
Gir ut helsehistorisk bok
Dette belyses i et av kapitlene i boka «Byen og helsearbeidet» som Kari Tove Elvbakken har redigert i samarbeid med Grete Riise. Boka kommer ut i disse dager og er en forlengelse av utstillingen. Den tar opp tema som tuberkulosearbeid, næringsmiddelkontroll og kontroll av prostituerte i Bergen.
– Mellom 1816 og 1910 måtte alle prostituerte til helsesjekk for å kontrollere om de hadde smittsomme sykdommer eller ei. Dersom de var friske fikk de klarsignal til å fortsette som prostituerte. Kontrollene var nok både en trygghet og en stor ydmykelse. Denne dobbeltheten kommer tydelig fram i Christian Kroghs berømte maleri Hos politilegen som vi viser i Gamle Rådhus, sier Elvbakken.
Boka har bidragsytere fra flere innenfor det helsehistoriske forskningsmiljøet ved UiB. Markeringen av helsejubileet har som målsetting å vekke interesse for denne typen forskning.
Viktig historie
– Helsehistorisk forskning er viktig for å forstå helsetjenestenes rolle i dag. For kort tid siden var det et stort oppslag i BT om at alle barn skal måles og veies. Dette er ikke nytt. Jakten på det normale har vært et sterkt gjennomgangstema i helsehistorien. Denne bevisstheten er det viktig å ha med seg i dagens helsedebatt, mener Elvbakken.
– Når epidemier som SARS dukker opp, blir mange redde, og det blir tydelig hvor mangelfull kunnskapene om smitte er blant mange folk. I slike situasjoner er det viktig å ha god beredskap. Uten en historisk bevissthet om helsetiltak er vi mye mindre forberedt på slike epidemier.
Elvbakken peker på at vi har lett for å ta forebyggende helsearbeid for gitt.
– For eksempel håndtering av mat, avfall og vann. Veldig mye av den moderne infrastrukturen er nettopp forebyggende. Når vi planlegger framover er det viktig å ha med seg kunnskap om denne historien.
– Veldig mye av den helsehistoriske forskningen er også historien om byen og om det offentlige. I media er det nesten utelukkende den individuelle helsen som kommer fram. Vi har satt fokus på det kollektive og det offentlige. I dag er denne kollektive tankegangen på mange måter svekket, sier Elvbakken.
Flere avleggere
Helsejubileet har også vært markert gjennom en seminarrekke på Bryggen Museum. Dette fortsetter til høsten med foredrag og kunstneriske innslag annenhver lørdag.
Utstillingen har også fått flere avleggere. På Bryggen Museum er det en utstilling om helsearbeid i middelalderen. 14. juni åpner også en utstilling på Haukeland universitetssykehus som viser gammelt legeutstyr, og ved Statsarkivet åpner en virtuell utstilling om helse i byen. Helseforskning vil dessuten være et av temaene under Forskningsdagene til høsten. Utstillingsløypen og markeringene i Bergen finansieres av Helsedepartementet, Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland og Norsk kulturråd.
Elvbakken håper at det blir satset enda mer på helsehistorisk forskning.
– For oss forskere er det litt underlig å skulle fatte oss i korthet, slik en utstilling krever. Men det er utrolig bra å kunne være med på å formidle forskning på denne måten. Det er vi veldig glade for!