Store muligheter i ny EU-finansiering
Norge skal yte nesten ti milliarder kroner til utviklings- og investeringsprosjekter i det nyeste EU-landene. Det kan gi UiB store muligheter for utvidet forskningssamarbeid.
Hvor stor del av pengene som vil bli satt av til forsknings- og utdanningsformål er uvisst, men i de to nye finansieringsavtalene som EØS-landet Norge har undertegnet med EU, synes det klart at akademisk forskning vil få sin del av kaka.
– Universitetet i Bergen har samarbeid og kontakter ved en hel rekke forskningsinstitusjoner og universiteter i flere av de nye EU-landene. Det gjelder blant annet våre Sentre for fremragende forskning (SFF), men også andre fagmiljøer. Vi arbeider nå for å aktivisere kontaktene, sier rådgiver Bjørn Einar Aas, ved Internasjonalt kontor, UiB.
Polen og Baltikum
Torsdag 27. januar arrangerer Forskningsavdelingen et møte ved UiB, der representanter fra Utenriksdepartementet og Forskningsrådet vil informere nærmere om mulighetene. Også næringslivsrepresentanter med forbindelser til universitetet vil være til stede.
Ved utvidelsen av EU og EØS 1. mai 2004 ble to finansieringsordninger opprettet. Den ene er en avtale mellom EFTA (Norge, Island og Liechtenstein), mens den andre er en avtale mellom Norge og EU. Gjennom disse ordningene forplikter Norge seg til å bidra med nær 10 milliarder kroner i perioden 2004 – 2009. Midlene går til utviklings- og investeringsprosjekter i de ti nye EU medlemslandene samt Hellas, Portugal og Spania, med sikte på å styrke den sosiale og økonomiske tilpasningen til det indre markedet i EU. Omlag 60 prosent av midlene under de to nye ordningene vil fordeles til de tre baltiske landene og Polen.
– Siden jernteppet falt har UiB hatt et nært samarbeid blant annet med de baltiske landene, sier Aas.
– Ta kontakt
Midlene i finansieringsavtalene skal brukes på visse sektorer og prosjekter. I avtalen mellom EFTA og EU står miljø og bærekraftig utvikling i fokus, samt kulturarv, offentlig transport, byfornyelse og utvikling av menneskelige ressurser hos myndigheter og forvaltning. I den ”norske avtalen” står de samme tema i fokus, men med hovedvekt på Schengen-regelverket, miljø, regionalpolitikk og faglig bistand til gjennomføring av felleskapsregelverket.
Bjørn Einar Aas har tro på store muligheter for UiB-forskere i de nye avtalene, og håper også de kan åpne for stipender til studenter i de nye EU-landene, som etter utvidelsen falt ut av den såkalte kvoteordningen.
– Jeg vil oppfordre fagmiljøene til å ta kontakt med sine partnere i disse landene og informere om ordningen, sier han.