– Dette blir et stramt budsjett for UiB. Da er det viktig at vi får handlingsrom til å prioritere kvalitet innenfor de budsjettrammene vi får, sier Grønmo.
– 2,6 milliarder til UiB. Det er vel litt mindre enn i 2011?
– Vi må se nærmere på hva som skjuler seg bak totaltallet, men hovedsaken her er at dette er et budsjett som ikke inneholder noen vesentlige kutt. Men det er heller ikke noen nevneverdig vekst. Det er et budsjett som gir rom for stort sett å videreføre aktiviteten, men det blir selvfølgelig viktig at vi har kvalitet som prioritet, sier Grønmo.
Han er glad for at Regjeringen tar utfordringen fra universitetene ved å øke bevilgningene til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet, selv om økningen ikke er så stor som universitetene la opp til. Regjeringen har bevilget 100 millioner kroner til dette. Universitetene bidrar med samme beløp, slik at den totale summen blir 200 millioner kroner.
Ingen nye studieplasser
– Regjeringen sier at det kommer 100 nye studieplasser ved UiB i 2012?
– Dette er studieplasser vi har fått i budsjettene de siste par årene som vi får penger til å videreføre. Opptaket i 2012 blir tilsvarende som i 2011. Det er ingen nye studieplasser ved UiB, sier Grønmo.
Han mener det er fint at studieplassene videreføres, men mener det er mange søkere som kunne ha ønsket seg flere nye studieplasser ved UiB.
– Jeg tar til etterretning at det ikke kommer flere enn de vi har fått før. Etter det jeg vet kommer det ikke nye studieplasser ved andre institusjoner heller, sier han.
En gledelig nyhet i budsjettet er at det kommer 1000 nye studentboliger også neste år, mener Grønmo.
– Regjeringen har sørget for en god del nye studentboliger, og vi er enige med studentorganisasjonene om at det trengs flere – ikke minst her i Bergen. Vi forventer at Bergen får sin andel av de 1000 boligene som kommer, sier Grønmo.
Etterlyser enighet
Etter at Forskningsfondet blir lagt ned håper rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo på tverrpolitisk enighet om hvilken vei norsk forskning skal gå.
– Ved å legge ned Forskningsfondet blir forskningsfinansieringen sårbar for politiske konjunkturer. Vi må nå få til en forpliktende opptrappingsplan som kan erstatte det langsiktige perspektivet fondet representerer, sier han.
Prorektor Inga Bostad ved UiO er skuffet over at potten til resultatbasert fordeling ikke er økt.
– Det vil si at selv om alle institusjonene gjør det bedre vil de fortsatt kjempe om penger fra den samme potten, sier hun.
Et unikt tidsvindu
Fungerende rektor Kari Melby ved NTNU mener budsjettforslaget er på 2011-nivå.
– Dette representerer ikke noe løft for Norge som kunnskapsnasjon, konstaterer hun.
Hun får støtte fra Grønmo ved UiB.
– Når en ser på den økonomiske situasjonen går det bedre for Norge enn for resten av Europa og verden. Det ville være klokt av Regjeringen å utnytte det handlingsrommet de har til å satse enda mer på kunnskap og kompetanse. Det ville være viktig og kunne hatt stor betydning for landet i mange tiår fremover. Det får være min appell til Regjeringen når det gjelder budsjett og økonomiske utviklingslinjer fremover, sier Sigmund Grønmo.
Heller ikke Ottersen ved UiO er imponert.
– Politikerne må få opp øynene for det unike tidsvinduet som nå er åpent for oss. Norge må ta ansvar for å bidra til den globale kunnskapsallmenningen når andre land står på bremsepedalen, sier han.
