Studentparlamentet har ivret for et eget ombud siden Universitetet i Oslo fikk sitt. Onsdag i forrige uke bestemte universitetstyret at UiB følger etter Oslo.
Over 100 henvendelser det første året
Det har ikke manglet på saker for studentombudet ved UiO, Marianne Høva Rustberggard.
– Det kom henvendelser allerede før jeg hadde formelt begynt i stillingen 1. februar 2013. Sakene er i all hovedsak relevante i forhold til mitt mandat, sier hun. – Selve grunntanken i ombudsordningen er at ingen skal føle seg alene overfor universitetet.
Studentombudet er en uavhengig instans på universitetet, og en bistandsperson for studenter. Studentombudets arbeid er regulert gjennom et mandat. Terskelen for å henvende seg til ombudet, skal være lav.
Det var ingen engangsbølge. Saker til studentombudet ligger <<foran skjema>> i år. Totalt kom det 102 henvendelser i 2013, og ca. 50 hittil i 2014.
Sakene varierer voldsomt i omfang og kompleksitet. Ofte må Høva Rustberggard - som er utdannet jurist - forholde seg til kompliserte regelverk. Hun bistår studenter i fuskesaker tidlig i prosessen, før studentene har krav på egen advokat. Andre trenger bistand i forbindelse med at de har mistet studieretten, enten fordi de er forsinket i studiet, eller fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk.
Varslinger
Alvorlige saker involverer ofte tilfeller av trakassering, seksuelt eller rein mobbing, fra medstudenter eller fra ansatte. Uavhengig av hva som er sant og ikke sant, har fem studenter avslått ombudets hjelp i alvorlige saker, i frykt for gjengjeldelser, i følge studentombudets årsrapport.
Studenter sier at de ikke tør å følge opp en varsling i det ordinære systemet på universitetet, og da er det viktig at det også er mulig å varsle anonymt - at noen kan fange opp tilbakemeldinger som universitetet ellers ikke ville fått. Men to studenter varslet videre etter kontakt med studentombudet. Ytterligere to varslingsaker er blitt behandlet av UiO, mens ti studenter ble anbefalt av ombudet om å varsle videre, men turte ikke.
Det fins et varslingssystem på UiO, som studentombudet ikke er en formell del av. Studenter kan be om bistand fra studentombudet i forbindelse med varsling, og da er oppgaven til studentombudet å bistå, samt påse at de får en god og profesjonell oppfølging av den enheten som har ansvar for læringsmiljøet ved den aktuelle enheten.
Studentombudet har ikke anmeldt noen saker til politiet, i følge Rustberggard.
Skikkethetsvurderinger
Studentombudet har ikke beslutningsmyndighet, og skal fungere som et supplement til studieadministrative funksjoner og varslingsrutiner. Studenter fra samtlige fakulteter har henvendt seg til ombudet, og det kom flest henvendelser fra Det medisinske fakultetet.
Noen studieprogram krever godkjent skikkethetsvurdering.
Påstått feilinformasjon fra universitetets side er en gjenganger i saksbunken til ombudet. Studenter lurer på hvilke rettigheter de har, og hvordan skal forfølge klagene.
Nordisk og europeisk forum for studentombud
Studentombudet har en uavhengig stilling, både i forholdet til universitetet og i forholdet til studentdemokratiet og -organisasjonene. For Rustberggard er det viktig å verne om denne uavhengigheten. Hun deltar ikke i noen faste møtepunkter, og hun jobber alene. Samtidig er det viktig å være i stand til å bidra til å løse saker på lavest mulig nivå. Hun ser sakene fra et studentperspektiv. Hun rapporterer til rektor, og årsrapporten blir fremlagt for universitetstyret.
UiB blir det andre universitetet i landet med et studentombud. Det er anslagsvis 15 studentombud i Sverige, og ett i Danmark. Flere av disse deltar i et nordisk forum. Det finnes også et europeisk nettverk for ombud i høyere utdanning, som Rustberggard er med i.
