Studentbarometeret viser høytrykk over UiB
Resultatene fra trivselsundersøkelsen Studentbarometeret 2003 er nå i ferd med å bli ferdigstilt. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post, og tallene viser at UiB kan være godt fornøyd med utviklingen etter forrige undersøkelse for to år siden.
I etterkant av Studentbarometeret 2001 identifiserte UiB spesielle områder som studentene mente var viktige for trivsel og studiemiljø, samtidig som UiBs tilbud hadde et klart forbedringspotensiale. Tilgjengelighet og studieveiledning var blant satsingsområdene.
Årets barometer viser at UiB kommer svært godt ut på disse områdene. Et stort flertall av studentene mener studieveiledning og rådgivning er viktige tjenester, og antallet studenter som benytter disse tjenestene, er økende. Tre av fire - 74% - i årets undersøkelse mente de fikk forventet hjelp av studieveilederen, mot 59% i 2001. Like mange var fornøyd med tilgjengeligheten.
Enda bedre er situasjonen for studentkontoret i Langes gate. Her svarte 92% at de hadde fått den hjelpen de hadde bruk for, mot 86% i 2001. 76 % var fornøyde med tilgjengeligheten. Også informasjons- og veiledningstjenestene på fakultets- og instituttnivå kommer bedre ut enn i forrige undersøkelse, når det gjelder studentenes tilfredshet. Bruken av disse tjenestene ligger på omtrent samme nivå.
Undersøkelsen konkluderer med at 87% av studentene ville anbefale UiB som studiested, mot 80% i 2001.
Undersøkelse fører til forbedringer
– Vi er selvsagt svært glade for disse resultatene, sier rådgiver Oddveig Åsheim ved Utdanningsavdelingens seksjon for studiekvalitet.
Hun viser til at det er utført en lang rekke tiltak ved fakultetene og instituttene etter at tallene fra 2001-barometeret ble kjent.
– Flere fakulteter har for eksempel opprettet egne informasjonssenter som er åpne hver dag. Det har nok økt tilgjengeligheten. Samtidig har Studentkontoret fått renovert sine lokaler, og fått dem spesielt tilrettelagt for sin virksomhet. Vi har dessuten åpnet Verdensrommet, som er et informasjonskontor for studentutveksling, og vi har opprettet Studentportalen på internett.
I følge Studentbarometeret 2003 henter et flertall av studentene sin informasjon på nettet, og investering i nettressurser og PCer er dermed viktig for å møte studentenes behov.
En oversikt over oppfølgingen av Studentbarometeret 2001, som er utarbeidet av Utdanningsutvalget, viser at alle fakultetene arbeider med nye evaluerings- og undervisningsformer, og flere har foretatt store løft i form av PC-innkjøp til studenter. Det legges også stadig mer vekt på service og informasjon i møtet med studentene. Årets undersøkelse tyder på at summen av alle disse tiltakene har slått positivt ut.
– Samtidig er det arbeid som gjenstår. Nå holder vi på med et kompetansehevingsprogram for studieveiledere, der styringsgruppen skal legge fram sin handlingsplan i begynnelsen av juni. Programmet legger ikke bare vekt på kompetanseheving, men også på organiseringen av veiledningstjenesten. Målet er at tjenesten skal bli mer synlig, samtidig som vi selv blir bedre kjent med hvor kompetansen ligger, sier Åshem.
Savner forberedelse til arbeidslivet
Nylig har dessuten Karrieresenteret gjennomført en undersøkelse blant et utvalg ferdige kandidater fra UiB og HiB, for å finne ut mer om hvor de nyutdannede kandidatene får jobb. Undersøkelsen viser at de fleste får jobb, overraskende mange i Bergensregionen, men at UiB har en jobb å gjøre når det gjelder å forberede studentene på arbeidslivet.
– Vi stilte blant annet kandidatene overfor påstanden «Vi lærer for lite om hvordan utdanningen kan brukes i arbeidsmarkedet». Et stort flertall var enige i denne påstanden, fra ca. 70% av mat.nat.-studentene til ca. 90% av SV-studentene, sier Tale Berntsen, konsulent ved Karrieresenteret.
Like mange av UiB-kandidatene var uenige i påstanden om at utdanningsinstitusjonen legger godt til rette for overgangen til arbeidsmarkedet. HiB kom mye bedre ut.
– Men det skulle nesten bare mangle, tatt i betraktning at studiene er helt forskjellig lagt opp, med mye praksis på HiB. Dessuten har studentene en veldig ulik motivasjon for å studere. For universitetsstudentene, med unntak av juss, er det interessen for faget som er den viktigste motivasjonen for å begynne på et studium. For juristene og HiB-studentene er det muligheten for en interessant jobb som er avgjørende, sier Berntsen.
Når det gjelder muligheten for relevante jobber, sa et overveldende flertall av samfunnsviterne og juristene seg enige i påstanden om at «det finnes få interessante jobber i Bergensregionen for personer med min utdanning».
– Det stemmer godt med inntrykket av hvem som blir i Bergensområdet etter endt utdanning. Undersøkelsen viser at det er samfunnsvitere og jurister som drar fra byen, sier Berntsen.
65% av kandidatene samlet fikk sin første jobb i Hordaland, men dette gjelder bare 31% av juristene. Ca. 25% av kandidatene fra SV og juss har sin nåværende jobb i Oslo. Hos juristene er det også mange som jobber i Rogaland og Møre og Romsdal.
På samme måte som Studentbarometeret, skal kandidatundersøkelsen gjentas om et par år.