- Da Kvalitetsreformen ble vedtatt hadde vi allerede påbegynt et internt reformarbeid i forhold til studieopplegget, og reformen passet meget godt med det opplegget vi allerede hadde begynt å utarbeide, sier fakultetsdirektøren.
Strykprosenten nærmer seg null
Omleggingen av studieopplegget ble i 2004 belønnet med NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i studieutdanningen) studiekvalitetspris på en million kroner, den hittil eneste gangen prisen har gått uavkortet til en vinner.
- Studiekvalitetsprisen viste at vi har et studieopplegg som Utdannings – og forskningsdepartementet og NOKUT hadde troen på, og resultatene vi har oppnådd understreker dette. De samlede stryktallene ved Det juridiske fakultet har gått ned fra nærmere 25 prosent ved årtusenskiftet til mellom tre og fire prosent i 2005, sier Buanes
Tett oppfølging av studentene gjennom profesjonsstudiet
Tidligere ble jusutdanningen ved UiB sett på som noe av et ensomt løp, der mye av ansvaret for læringen ble lagt på den enkelte student. Man hadde få eller ingen krav til oppmøte eller innlevering under studietiden, og alt sto og falt på eksamensprestasjonen. Dette har nå blitt rettet på.
- Vi har på flere områder gått lengre enn hva Kvalitetsreformen la til grunn. Således har vi de tre første årene krav om obligatorisk oppmøte, og krever i tillegg obligatoriske innleveringer fra studentene hver uke. Vårt studieopplegg skiller seg i så måte fra undervisningsopplegget ved universitetene i Oslo og Tromsø, som i større grad enn UiB har en undervisningsplan som stiller studentene friere med hensyn til egen læring. Vi har profilert vårt studieopplegg ved de store utdanningsmessene landet over, og søknadstallene kan være en indikator på at studentene foretrekker undervisningsopplegget ved Det juridiske fakultet i Bergen sier fakultetsdirektøren, som minner om at fakultetet i en periode med nasjonal nedgang går fram i 17 av landets 19 fylker hva angår søknadstall.
Problembasert læring legger fokus på forståelse fremfor pugging
Profesjonsstudiet i rettsvitenskap ved UiB bygger på såkalt problembasert læring. Dette medfører at studentene de første tre årene blir delt inn i arbeidsgrupper som hver uke møtes for å løse en gitt oppgave som det skal utarbeides et svar på, enten individuelt eller kollektivt. De fleste obligatoriske kursene har en hjemmeeksamen i kombinasjon med en slutteksamen etter hvert kurs. Det stilles obligatoriske krav til deltagelse i blant annet arbeidsgruppemøter og innlevering av skriftlige svar for å få gå opp til eksamen.
- Kjernen i den problembaserte læringsmodellen er at studentene skal jobbe med konkrete problemstillinger som de skal løse ved hjelp av juridiske metoder, der lærekrefter ved fakultetet gir tilbakemeldinger i løpet av prosessen. Målet har vært å gi studentene en mer praktisk innrettet undervisning enn hva tilfellet var før reformen, sier Buanes.
- Fokuset har blitt lagt på forståelse av faget, snarere enn pugging. I forbindelse med reformen ansatte fakultetet seniorrådgiver Lars Skjold Wilhelmsen som fulltids pedagog. For fakultetet har dette i denne omleggingsprosessen vært svært viktig både med hensyn til det pedagogiske grunnlaget for reformen og for den fortløpende evalueringsprosessen som gjør at vi stadig kan videreutvikle kvaliteten på kursene. Samtidig er det selvsagt nødvendig å understreke at dette er en faglig reform hvor det vitenskapelige personalet, og i særlig grad kurslederne, har et hovedansvar for innhold og gjennomføring av de respektive kurs. Studentene ved Det juridiske fakultet ser resultatene i form av UiBs høyeste gjennomføringsprosent per student og langt lavere stryktall enn for bare få år siden. De økte søkertallene anser vi for å være et resultat av at dette nå begynner å bli kjent blant potensielle studenter, avslutter fakultetsdirektøren.
