Berit Rokne Hanestad, UiBs viserektor for utdanning, har ledet UiB-komiteen som har arbeidet med evaluering av kvalitetsreformen. Sist tirsdag overleverte hun komiteens rapport til rektor, og trakk fram noen hovedfunn.
– Studentene er stort sett fornøyde. De har fått tettere oppfølging og mer strukturerte studier. Vi ser da også at avlagte studiepoeng per student øker og at strykprosenten går ned. Men her er forskjeller mellom fakultetene.
Fordeler og ulemper
Selv om studentene altså er den gruppen som synes å ha tjent desidert mest på reformen, er ikke bildet entydig rosenrødt.
Modulisering, dette at fag er oppdelt i flere mindre emner med egne avsluttende eksamener eller vurderinger, skal blant annet sikre økt fleksibilitet for studentene. I rapporten påpekes det som positivt at modulering medfører hyppige tilbakemeldinger og vurderinger. Men i fagmiljøene uttrykker enkelte at slik modulering kan bidra til å fragmentere studiene slik at helhetsforståelsen glipper.
– Det er både fordeler og ulemper med modulisering. Komiteen anbefaler nå en kritisk gjennomgang av UiBs samlede studieprogram innen 2007. Det samlede tilbudet bør ikke øke. Her må selvsagt være rom for faglig utvikling, men da må man strengt vurdere å legge ned eller forenkle dagens tilbud. Fokuset framover må være konsolidering og videreutvikling av dagens system, ikke flere store reformer.
Trenger felles rutiner
Tettere oppfølging står sentralt i kvalitetsreformen, og uttrykkes gjennom studentaktive undervisningsformer, hyppig veiledning og bruk av mappevurderinger.
– De ulike vurderingsformene er ikke alltid godt nok koordinert. Mappeevaluering oppfattes og praktiseres noe ulikt på de ulike fakultetene. Komiteen anbefaler derfor en forenkling og standardisering av vurderingsformene. Dessuten er sensorordningen per i dag for uoversiktlig. Her må vi utvikle noen felles rutiner, og vi må sikre et element av ekstern kontroll for alle eksamener, sa Rokne Hanestad.
Også omkring den nye karakterskalaen hersker det noe usikkerhet, viser rapporten.
– Her må vi jobbe for å utvikle en felles forståelse og bruk – ikke bare ved UiB, men nasjonalt, understrekte Berit Rokne Hanestad.
Følges opp
Det aller viktigste funnet handler altså om tid til sammenhendende forskning.
Rektor Sigmund Grønmo lovte at komiteens anbefalinger nå skal følges opp på alle plan. Grønmo advarte videre om at dersom de vitenskapelig ansatte taper på kvalitetsreformen, ved å måtte bruke mer tid på undervisning og dermed få mindre tid til forskning, så vil også studentene tape på sikt.
– Vår undervisning er og skal være forskningsbasert. Så om forskningen tappes over tid, så er det ingen tvil om at også studentene vil tape på sikt.
