Fratatt studieretten
SIU har fått 23,5 millioner kroner fra UD for å organisere det hele, og har nå sendt brev til samtlige høyere læresteder i landet. Alle bes om å melde tilbake hvor mange plasser de kan tilby studenter som er fratatt studieretten på grunn av sitt politiske engasjement. Fristen for tilbakemelding er 25. april.
Bak det som foreløpig er en toårig pilotordning står norske studentorganisasjoner og Utenriksdepartementet. SIU ser for seg at 30-40 studenter kan få mulighet til å videreføre utdanningen sin i Norge de neste to årene.
Sårbar gruppe
-- Vi jobber tett sammen nå, blant annet om hvordan vi skal kjentgjøre ordningen. Vi snakker ikke om en verdensomspennende kampanje for å rekruttere studenter, dette er noe helt annet, sier Gro Tjore.
Studenter er ofte viktige kritiske røster overfor styresmaktene når det gjelder menneskerettigheter og demokrati, og de er en sårbar gruppe. Da Students at risk ble lansert i fjor, sa leder av SAIH Anja Bakken Riise at en av de enkleste måtene autoritære regimer kan redusere demokratiske studentbevegelser på, er ved å utvise studentene fra lærestedet sitt.
Se YouTube- video fra Students at risk-lanseringen:
– Fortsatt er det sånn at studenter over hele verden risikerer sin egen fremtid ved å kjempe for sine og andres rettigheter, sa Riise, som understreket akademias ansvar for å ta del i denne kampen.
– Ikke av veldedighet, men fordi vi til sjuende og sist har interesse av det samme: At reelt demokrati og forsvar av menneskerettighetene skal være spillereglene verden styres etter, sa hun.
Politisk trussel
I følge retningslinjene for Students at risk skal ordningen gjelde studentaktivister som kommer fra land som kan registreres som mottakere av offisiell utviklingsbistand (ODA). Potensielle kandidater ses ikke på som asylsøkere, det vil si at de ikke er i akutt fare eller utsatt for forfølgelse. I målgruppen er studenter som av myndighetene ses på som en politisk trussel, og som følge av det blir fratatt studieretten.
Det forventes at studentene reiser til hjemlandet etter fullføring av studiene.
Må dokumentere aktivisme
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Norsk Studentorganisasjon (NSO) og UiO har gått foran for å få etablert <<Students at risk>>, etter inspirasjon fra ordningen <<Scholars at risk>> for forfulgte akademikere.
– UiO støtter helhjertet opp om denne type ordninger, og vi er veldig stolte over å være en del av det nye initiativet for studenter. Dessverre er det et stort behov for slike initiativ i vår verden i dag, skrev UiOs rektor Ole Petter Ottersen på sin blogg.
Positive universiteter
Avdelingsdirektør Gro Tjore sier at både UiB og UiT har vist interesse og engasjement for ordningen.
Etter at hun ble valgt til leder for Studenttinget ved NTNU i fjor høst, sa Elena Slydal til UA at NTNU burde ta i mot studenter som ikke får fullført utdanningen si i hjemlandet fordi de blir politisk forfulgt. Dette var en av de sakene hun tidlig tok opp med rektor Gunnar Bovim, og Slydal forteller at både rektor og prorektoratet stiller seg positive til ordningen.
I følge Tjore jobber er dette er ordning som skiller seg ut fra SIUs vanlige ordninger. Mye er nytt terreng, mange detaljer skal på plass, men hun er godt fornøyd med samarbeidet med studentorganisasjonene.
Vurdert på faglig grunnlag
Nå jobber de med å få på plass en ekstern rådgivende gruppe. Alle søknader går via SIU, som forbereder dem for gruppen. Den skal så vurdere dem i forhold til aktivist- og menneskerettighetsperspektivet, samt utarbeide kandidatlisten.
Videre blir søkere henvist til læresteder som har stilt studieplasser til rådighet. Kandidaten må også vise til at han eller hun har begynt på studiene i hjemlandet, og må dokumentere sin politiske aktivisme. Vedkommende må også ha tilstrekkelige engelskkunnskaper og kvalifisere til studieprogram ved læresteder i Norge.
I brevet til lærestedene ber SIU om at søknadene behandles med smidighet, siden det er stor sannsynlighet for at de første søknadene vil sendes inn senere enn ordinære søknader fra internasjonale studenter.
23, 5 millioner
De 23,5 millionene fra UD skal dekke studentaktivistenes levekostnader i Norge, reisekostnader tur/retur, visum, og verifisering av nødvendige dokumenter. Søkerne må også ta en såkalt TOEFL-test. Den måler ikke-engelskspråklige studenters evne til å bruke og forstå det engelske språket som det er hørt, snakket, lest og skrevet i et engelskspråklig klasserom på universitetsnivå.
Det legges også til grunn at «Students at risk»-studentene vil motta stipend 12 måneder i året. Norske læresteder tildeles 5000 kroner per student for å dekke administrasjonskostnader.