Midlene til frie forskningsprosjekter forvaltes av FRIPRO. Ekspertgruppen som har evaluert Forskningsrådets arbeid mener at Norge har satset for lite på fri forskning. I rapporten oppfordres Forskningsrådet til å øke midlene til frie prosjekter dersom Norge vil hevde seg internasjonalt.
Særlig bør de legge forholdene til rette for tverrfaglig forskning og høyrisiko-forskning, er konklusjonen.
– For universitetene er det svært viktig å få mer ressurser til FRIPRO. Ikke bare for tverrfaglig forskning, men også for den mer disiplinorienterte grunnforskningen. Dette har vi argumentert for gjennom mange år. Det er i denne sammenhengen viktig å satse mer på forskning med høy risiko, men dette forutsetter også mer ressurser til fri og nysgjerrighetsdrevet grunnforskning, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, til På Høyden.
Pengene alle vil ha
For universitetsforskerne er FRIPRO Forskningsrådets mest attraktive støtteordning. I år økte FRIPRO innvilgelsesprosenten fra ni til femten prosent, etter at Kunnskapsdepartementet og universitetene gikk sammen om en ekstrabevilgning på 200 millioner kroner per år i tre år framover.
FRIPRO finansierer forskerprosjekter, postdoktorstipend, utenlandsstipend og arrangementer. Søknadene vurderes av fagkomiteer, som har vitenskapelig kvalitet som viktigste vurderingskriterium.
I år har de 1 146,85 mill. kr i utlyste midler.
– Forskningsrådets finansiering er helt avgjørende for en stor del av forskningen i våre fagmiljøer. Samtidig står de store universitetene for en svært stor del av den samlede forskningen som forskningsrådet finansierer. At forskningsrådets strategi er godt tilpasset til dette forholdet, er meget viktig for både universitetene og forskningsrådet selv, sier Sigmund Grønmo.
– Norge har kommet sent i gang
– Forskningsrådet må ha en strategi for sin forskningsfinansiering som gjør det mulig for universitetene å ivareta sitt hovedansvar for grunnforskningen i Norge, mener Grønmo.
Nettopp dagens strategi for forskningsfinansiering kritiseres for å være statisk og lite nyskapende.
Rapporten konkluderer med at dagens aktivitetsmønster er stor grad er bestemmende for innretningen av framtidig aktivitet. Det er lite rom for eksplorative satsinger, og det kan virke som at Norge har kommet sent i gang med satsing på generiske teknologier, står det i rapporten. Forskningsrådet rådes derfor til å skape mekanismer som kan fremme og utvikle mer grensesprengende virkemidler, både innen grunnforskning og anvendt forskning.
Les hele evalueringen av Forskningsrådet her.
