Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Under sitt opphold i Sør-Afrika skrev rektor under på en avtale med det nystrukturerte University of Kwazulu Natal i Durban, og UiB har dermed gjort båndene til Sør-Afrika enda sterkere. For at også studentene i sør skal nyte godt av utvekslingsavtalene, vil UiB nå bidra med én million kroner i stipendmidler.
University of Kwazulu Natal er resultat av sammenslåingen av University of Natal og the University of Durban-Westville, og med denne signeringen har UiB formelle avtaler med tre universitet i Sør-Afrika, i tillegg til det omfattende samarbeidet som er mellom UiB-ansatte og forskere fra flere Sør-Afrikanske institusjoner. På turen til Cape Town og Durban hadde rektor med seg representanter fra HF, SV, Mat.nat, Juss og Det psykologiske fakultet for å kartlegge muligheten for å sende flere UiB-studenter til samarbeidsuniversitetene - både på bachelor- og masternivå. Gjennom samtaler med dekanene ble det også klart hvilke områder som er aktuelle for ytterligere forskningssamarbeid. UiB-delegasjonen var i Sør-Afrika fra 18.-29. februar, og den første uken var også Kristin Clemet og representanter fra departementet og Forskningsrådet i Cape Town. Under et seminar på University of Western Cape ble SANTED-programmet (South Africa Norway Tertiary Education Development Programme) presentert, og her var også utdanningsministeren fra Sør-Afrika, Kader Asmal til stede. Fra før har UiB samarbeidsavtaler både med University of Cape Town og Univerversity of Western Cape, og i tillegg til at de nå har signert en avtale med universitetet i Durban på østkysten, ser det ut for at man snart også kan sende studenter til universitetet i Stellenbosch. Rådgiver ved Internasjonalt kontor Bjørn Erik Andersen opplyser om at delegasjonen nå vil gi tilbakemeldinger til sine respektive fakultet om muligheter for studentutveksling og forskningssamarbeid på de enkelte universitet som de besøkte i Sør-Afrika. Deretter vil anbefalingene bli sammenfattet i en rapport som de tar sikte på å få ferdigstilt før påske. I løpet av vårsemesteret skal man kunne tilrå utvekslingsopphold til hvert studieprogram enten det er i Sør-Afrika eller andre steder i verden.
- Vi har lenge hatt et nært forhold til flere Sør-Afrikanske universitet på forskningssiden, og landet har også blitt meget populært blant studentene våre, sier rektor Kirsti Koch Christensen og viser til at sytten UiB-studenter bor i Cape Town dette semesteret.
- Selv om det også er noen Sør-afrikanske studenter hos oss ved UiB, har det av økonomiske årsaker vært vanskelig å få til en reell utveksling. Det er dette vi nå ønsker å bedre, sier hun.
I løpet av to år skal én million kroner settes av til stipender, primært på PhD-nivå.
Fagmiljøer sentralt i stipendordningen
Det er fagmiljøene som skal stå sentralt i stipendordningen for de Sør-Afrikanske studentene. De som får støtte til et UiB-opphold må være knyttet til forskningsprosjekter, og det er forskerne fra begge land som i samarbeid skal søke på vegne av studentene.
Utdanning på dagsordenen
Under oppholdet lanserte Kristin Clemet et nytt stipendprogram finansiert av NORAD. Det vil dekke ti helårs stipender eller tyve halvårs stipender for Sør-Afrikanske studenter som skal på utvekslingsopphold ved norske universitet og høyskoler. Dette ble svært godt mottatt av Asmal, som virkelig har satt utdanning på dagsordenen i Sør-Afrika.
- Utdanning spiller en betydelig rolle demokratiseringsprosessen og vi er nå i ferd med å omstrukturere sektoren og slå sammen tradisjonelt hvite og tradisjonelt svarte institusjoner. Målet er å redusere antallet fra 36 til 22, sa Asmal, som var veldig interessert i de store endringene i norsk utdanning knyttet til Kvalitetsreformen.
Clemet opplyste om at et ledd i reformen er å kunne tilby alle studenter som ønsker det et utenlandsopphold i løpet av studietiden, og Asmal understreket på sin side hvor viktig han synes det var at Sør-Afrikanske studenter kom i kontakt med studenter fra andre land - enten i Sør-Afrika eller ute.
- Vi har vært isolert lenge nok, sa han.
Flere studiemuligheter
Det opprinnelige boeruniversitetet som ligger i et anerkjent vindistrikt, ca. 40 minutter fra Cape Town, er kjent som stedet hvor apartheidregimet ble klekket ut. Da bergensdelegasjonen besøkte Stellenbosch i forrige uke, var viserektor for forskning og internasjonaliserinng Walter Claasen snar med å ta opp spørsmål knyttet til fortiden.
- På begynnelsen av 90-tallet var 95 prosent av studentene våre hvite, og resten var fra Asia. I dag har andelen hvite gått ned til 71 prosent, mens om lag 15 prosent er svarte og 12 prosent er såkalt ”coloured”. Vi arbeider kontinuerlig med studentsammensetningen og forsøker å få has på uheldige kulturer som hører fortiden til. Vi kan ikke fornekte fortiden, men vi er glad for at vi ser raske endringer, sa Claasen.
Grunnen til at det ikke har vært så aktuelt å sende UiB-studenter til Stellenbosch tidligere er at hovedspråket her er afrikaans. Det er imidlertid kommet flere kurs på engelsk, samtidig som rektor ved universitetet, Chris Brink, viste til gode erfaringer med å la norske studenter få et språkkurs før den ordinære undervisningen begynte.
- Språkene ligger nært opp til hverandre, og vi er svært imponert over hva nordmennene har klart å tilegne seg på kort tid, sa Brink.
”Alt ligger godt til rette”
- Alle de universitetene vi besøkte i Sør-Afrika er betraktet som eliteuniversiteter, og alt skulle ligge godt til rette for et bredere institusjonalisert samarbeid som omfatter utveksling av både studenter og akademisk stab, mener Andersen som nå håper at dette blir fulgt opp i fagmiljøene.
Delegasjonen fikk med seg tilbake mye materiell fra alle universitetene - både om studietilbud og prioriterte forskningsområder - og dette materialet er tilgjengelig fra Verdensrommet/Internasjonalt kontor. Interesserte kan ta kontakt her.