Sunne sjefer, syke håndverkere
Mens direktører flest har svært god helse, sliter yrkesgrupper som håndverkere, høyskolelærere, sjåfører og fiskeforedlere med både fysiske og mentale plager. Det viser rapporten «Arbeidsrelaterte plager i Hordaland» som Seksjon for arbeidsmedisin ved UiB har utført for Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
For å bedre forstå sammenhengen mellom levekår, miljø og helse, ble det i forbindelse med Statens Helseundersøkelser i Tromsø, Nord-Trøndelag og Hordaland, samlet inn data til bruk i videre forskning. Hordalands-undersøkelsen (HUSK) som ble foretatt fra 1997 til 1999, inkluderte derfor også opplysninger knyttet til arbeid og helseplager. Nå er dataene fra 22.300 personer mellom 40 og 44 år bearbeidet av forskerne ved Seksjon for arbeidsmedisin, og på bakgrunn av disse er det laget en rapport med statistikk over arbeidsrelaterte plager i Hordaland. Rapporten er nå lagt ut på seksjonens nettsider.
– I Norge har statistikken over yrkessykdommer vært svært mangelfull. Vi vet en del om hvilke arbeidsrelaterte plager som finnes, men ikke omfanget av disse. Det gjør det vanskelig å prioritere riktig med hensyn til for eksempel forebyggende tiltak. Det store materiale vi nå har samlet, vil være et godt utgangspunkt for slike analyser, mener professor Bente Moen, som har ledet arbeidet med rapporten som nå er sendt til departementet.
Moen viser til at Hordalandsundersøkelsen også kan gi et godt bilde på situasjonen i Norge generelt. Fylket har et bredt utvalg av yrkesgrupper og innbyggerne er representative for store befolkningsgrupper i landet.
Deprimerte pedagoger
Deltakerne ble spurt om sykefravær, psykososiale forhold, og fysisk- og mental helse. Forekomsten av hjerte-karsykdom, angst depresjon, eksem, luftveisplager, muskelskjelettplager, kjemisk overfølsomhet og «hvite fingre» forårsaket av arbeid med vibrerende maskiner, ble kartlagt i de ulike yrkesgruppene.
Blant kvinnene var det operatører innen tekstilproduksjon og næringsmiddelproduksjon, rengjørere, sjåfører og restaurantpersonale, som hadde dårligst fysisk helse. Biologteknikere, spesialsykepleiere, jordmødre, de i høyskolestillinger innen medisin, og de i samfunnsfaglige- og, humanistiske stillinger rapporterte om god fysisk helse.
De sistnevnte slet imidlertid med psykiske plager som angst og depresjon. Det samme gjorde kvinnelige universitets- og høyskolelærere, samt sjåfører. Best mental helse blant kvinnene hadde frisører og økonomimedarbeidere.
– Fysiske plager skyldes ofte tungt arbeid og tidspress. Når det gjelder mental helse er det vanskelig å finne noen fellesnevner mellom frisører og høyskoleyrker innen medisin som kan forklare hvorfor de skårer godt her. Yrkesgruppene som rapporterer om redusert mentl helse er gjerne dem som jobber med mennesker. Tidligere har man også sett en sammenheng mellom psykiske plager og mye kontakt med mennesker i arbeidet , sier Moen og viser til at en relativt stor andel av de mannlige pleie- og omsorgsarbeiderne slet med angst.
Bønder og håndverksarbeidere slet også med plager som angst og depresjon. Det samme gjorde mannlige lærere.
Håndverkere kom i tillegg dårlig ut i forhold til fysisk helse. Blant malere var det for eksempel svært høy forekomst av luftveisplager, muskelskjellettplager, kjemisk overfølsomhet og opplevelser av stress.
De som hadde best helse, både mentalt og fysisk, var dem i sjefsstillinger, som for eksempel administrerende direktører. Professor Moen var overrasket over hvor stor andel av disse som var menn.
– Det tyder jo på at man er svært konservativ også på dette i Hordaland, sier Moen og legger til at forskerne nå vil arbeide videre med å justere funnene i forhold til livsstil (røyking, alkoholvaner, kosthold og fysisk aktivitet) og utdanning.
De har også foreslått tiltak på bakgrunn av undersøkelsen og håper at politikerne vil følge rådene.
– Vi anbefaler sterkt at det blir satt i verk tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og livsforhold for malere, bønder og ansatte i fiskeforedlingsindustri, sier Moen.
8,3 mill til offshore-prosjekt.
Seksjon for arbeidsmedisin er tilknyttet Unifobs avdeling for helse, og har mange oppdrag innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Nylig ble seksjonen koordinator for et kompetanseprosjekt på HMS innen offshoreindustri. Gjennom Norges forskningsråd blir seksjonen nå tildelt 8,3 millioner fordelt på tre år. Prosjektet er en del av et større hele og fire slike kompetanseprosjekter er etablert. Seksjon for arbeidsmedisin skal ta seg av den delen som har med arbeidsmiljø å gjøre.
– Det er ekstremt lite forskning på HMS i offshoreindustrien. Selskapene har gjerne egne fagfolk, men jeg har inntrykk av at de tidligere ikke har villet åpne opp for samarbeide på feltet. Etter at dette kompetanseprosjektet ble kjent har vi imidlertid fått svært positiv respons fra industrien selv, sier Bente Moen som leder prosjektet.