Svangerskapsforgiftning kan arves fra begge foreldre

Forskere fra Medisinsk fødselsregister og Locus for registerepidemiologi, UiB har fulgt hele den norske befolkningen født etter at registeret ble opprettet i 1967. De kan nå slå fast at svangerskapsforgiftning er arvelig – også fra farssiden.

– Skal man forstå mer om hvorfor sykdommen oppstår må man altså både se på mor og barn, sier Rolv Terje Lie, som sammen med blant annet Rolf Skjærven presenterer funnene i British Medical Journal.

Tallene forskerne har analysert viser at kvinner som er født etter et svangerskap med svangerskapsforgiftning har mer enn dobbelt så stor risiko for å selv få svangerskapsforgiftning i sin graviditet. Menn i samme situasjon har en moderat økt risiko for å bli far til et barn født med svangerskapsforgiftning. Søstre av søsken født etter svangerskapsforgiftning har også en fordoblet risiko, mens brødre ikke har økt risiko.

- Svangerskapsforgiftning arves altså ved to sett av genetiske faktorer, det ene bare fra bestemor til mor, mens det andre arves fra foreldre til barn. Det første virker på mor og gjør henne disponert for svangerskapsforgiftning, mens det andre virker via fosteret og gir økt risiko enten mor er disponert eller ikke, forklarer Lie.

Svangerskapsforgiftning forekommer i ca. fire prosent av alle svangerskap og komplikasjonene kan være risikofylt for både mor og barn. Det er fremdeles et mysterium hvorfor sykdommen bryter ut, og det er derfor lite sikker kunnskap om forebygging og behandling. Bekreftelsen forskerne nå har funnet på at sykdommen er arvelig, vil bli viktig i dette arbeidet, mener Lie.

- Nå vet man for eksempel hvor man skal lete etter genene når disse skal studeres på laboratoriet. Funnene våre vil bli fulgt opp med videre forskning, og her blir den store Mor-barn undersøkelsen en viktig ressurs, sier Lie, som understreker at dataene fra denne undersøkelsen og Medisinsk fødselsregister utgjør til sammen et unikt materiale i verdenssammenheng.