Først vil jeg takke for utfordringen du har gitt meg som rektorkandidat til å synliggjøre hvordan jeg vil arbeide for å fremme utdanningskvalitet ved UiB. Høy utdanningskvalitet vil stå i sentrum for mitt rektorat. Det har derfor også vært avgjørende for meg å utpeke en viserektorkandidat med ansvar for utdanning som har solid teoretisk og praktisk bakgrunn innen pedagogikk. Oddrun Samdal har nettopp dette. Vår utdanning skal være forskningsbasert. Det innebærer at både innhold og undervisningsmetodikk skal være tuftet på solid forskning av høy kvalitet.
Hvordan skal man stimulere til en kvalitetskultur for undervisning?
Kvalitetskultur bygges gjennom entydige signaler, holdninger og prioriteringer. Vårt rektorat ønsker å prioritere studentaktiv læring, god pedagogisk bruk av digitale verktøy og kompetanseheving av undervisere. Vi ønsker spesielt å følge opp de underviserne som av ulike årsaker ikke gir tilfredsstillende undervisning. Jeg vil sette disse prioriteringene på sakskartet for vårt arbeid i ledergruppen og i ledersamlinger. Viserektor vil legge vekt på tett oppfølging og samhandling med hvert fakultet, for slik å være en aktiv pådriver av gode utviklingsprosesser. Videre vil vi utvikle gode og stimulerende insentiver for undervisning med basis i studentevalueringer, kollegavurderinger og programsensorrapporter. I samarbeid med fakultetene vil vi løfte frem dyktige undervisere og emne/programansvarlige som gode rollemodeller for organisasjonen.
Hvordan unngår vi at undervisning blir et «hull i CV-en» dersom man vil ha en karriere i akademia?
Erfaring fra undervisning og gode studentevalueringer skal tillegges vekt ved ansettelse. Som rektor vil jeg følge opp Universitets- og høgskolelovens intensjoner om at både forsknings- og undervisningserfaring skal vektlegges ved tilsettinger. Ved alle tilsettinger i vitenskapelige stillinger må det derfor gjennomføres prøveundervisning, ikke nødvendigvis bare forelesning, og intervju for å kunne vurdere reell undervisningskompetanse. De eksternfinansierte doktorgradskandidatene som ønsker en videre karriere i universitets- og høgskolesektoren bør får muligheten til et fjerde år slik at de kan tilegne seg undervisningserfaring.
Hvordan ivaretar vi studiekvalitet i en situasjon med voksende studentkull?
Dette er et vanskelig spørsmål som ikke har enkle svar. Dersom UiB får flere studieplasser over statsbudsjettet, noe som vi vil jobbe for, gir dette direkte budsjettøkninger som skal brukes til å bedre studiekvaliteten på de programmene hvor studieplassene kommer. I noen tilfeller er det mulig å omprioritere innenfor de gitte budsjettrammene, slik at en kan legge mer innsats inn der skoen trykker, f.eks gjennom større bruk av master- og PhD-studenter i gruppeundervisning.. Studentaktiv læring og bruk av digitale verktøy kan også fremme kvalitet.
Gir forelesninger på to timer et tilstrekkelig læringsutbytte?
Forelesninger som eneste undervisningsform vil i en del sammenhenger ikke gi tilstrekkelig læringsutbytte slik disse er formulert i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Det er derfor sentralt at studentene engasjeres i læringsprosessen og deltar i diskusjons-/kollokvieoppgaver hvor studenten forventes å jobbe aktivt med stoffet i dialog med andre studenter i tilknytning til forelesninger. I enkelte fag og disipliner vil praksis, arbeid i laboratorier og i felt være helt avgjørende for læringsutbyttet. Dette er resurskrevende undervisning, men må gis prioritet.
Får studenter bryne seg på uenigheter innen eget fagfelt?
Studenter bør og skal brynes seg på den vitenskapelige diskurs innen eget fagfelt. Det hører med til den akademiske dannelsen og bør og skal inngå som en naturlig del av undervisningen i alle fag. Ikke minst vil oppgaveskriving vil mulighet for å fordype seg i ulike fagdiskurser. Gode eksempler på hvordan akademisk uenighet kan tydeliggjøres og analyseres bør deles mellom undervisere innen og mellom fakulteter, og gjerne inngå som en del av kurs i universitetspedagogikk.
Får studenter lære mer om faget sitt gjennom diskusjon med studenter og forskere fra andre fagområder?
Diskusjon med forskere og studenter fra andre fagområder og disipliner gir nye perspektiver på egen kunnskap og innsikt. Dette er av svært stor verdi og selve kjernen i kritisk tenkning, slik jeg ser det. For studenter mener jeg at universitetets dannelsesemner er godt egnet til å stimulere til diskusjoner på tvers av fag og disipliner. Vi har derfor programfestet at vi ønsker å gjennomgå dette tilbudet med tanke på utvidelse.
Dette leserbrevet er også publisert i Studvests utgave 10. april 2013.