Vil rektorkandidatane vidareføre og styrkje språkpolitikken ved UiB, bl.a. når det gjeld parallellspråkleg praksis og eit særleg ansvar for å styrkje nynorsken? I så tilfelle, korleis?
Team Atakan: Norge har to likestilte målformer, nynorsk og bokmål. I UiBs retningslinjer for målbruk står det at minst 30% av skriftlig materiale skal være på nynorsk, og som et vestlandsuniversitet er det naturlig at vi stiller høyere krav til nynorskbruk enn kravet for offentlige virksomheter, som er på 25%. UiB vant også målprisen i 2010 for å ha tatt et nasjonalt ansvar for nynorsk. Likevel ser vi at vi kan bli bedre, blant annet på nettsidene våre, og vi vil fortsette å tilby kurs i nynorsk for våre ansatte for å støtte dette. I tillegg ønsker vi at internasjonale nyansatte også skal ha mulighet til å velge nynorsk når de skal lære seg norsk. Nynorsk er viktig som kulturbærer, og språkdebatt er viktig for god språkbruk og utvikling av begge målformer. Vi er åpne for nye insentiver som kan fremme bruk av godt norsk generelt og nynorsk spesielt i vitenskapelige presentasjoner, forelesninger, debatter og i kontakt med samfunnet rundt oss.
Team Olsen: Nynorsk målform har ei særskild stilling på Vestlandet. Vi meiner det er viktig og naturleg at dette har konsekvensar for Universitet i Bergen uttrykt i ein tydeleg overordna språkpolitikk. Samstundes meiner vi det er avgjerande at språkpolitikken tek omsyn til at både studentmangfaldet og staben ved UiB i det siste tiåret i langt større grad er blitt internasjonal. Vi vil difor gå systematisk gjennom språkbruken ved UiB for å sikre ein tenleg språkpolitikk. God bruk av språket anten det er nynorsk, bokmål eller engelsk, ser vi på som viktig profilering av institusjonen UiB. Vi vil vidareføre praksisen med at informasjon om emne og studieprogram undervist på norsk skal leggjast ut på nynorsk i Felles Studentsystem (FS). Denne praksisen fremjar nynorskbruken og nynorsken sin plass ved UiB. Vi vil óg kvalitetssikre studentane sin rett til å få eksamensoppgåver både på bokmål og nynorsk. Vidare meiner vi parallellspråkleg praksis både knytta til bokmål/nynorsk og norsk/engelsk bør styrkjast i dei administrative tenestene. Skal vi nå dessa måla, er det avgjerande at både dei vitskaplege og dei administrativt tilsette har gode tilbod om språkleg opplæring. Dette gjeld óg engelsk, som i aukande grad vert brukt som arbeids- og kommunikasjonsspråk både med internasjonale studentar og midlertidig tilsette. Opplæringstiltak bør difor vere ei sentral oppgåve. For å koordinere opplæringstiltak og kvalitetssikre språktenester, vil vi styrkje ressursane til ”Språksentralen” ved UiB, som vart oppretta i 2011. Generelt vil Team Olsen vere med å byggje ein kultur og praksis for parallellspråk ved UiB, blant anna gjennom sjølve å svare på den målforma spørsmåla vert stilte til oss, slik vi har gjort på alle spørsmåla som har vore stilte til oss i På Høyden.
BT har i forbindelse med valgkampen satt fokus på “middelmådigheten” ved UiB - det er mye riktig i det som skrives. Hvordan vil kandidatene profesjonalisere virksomheten? Det er stadig altfor mye korridorpolitikk, maktallianser og lojalitet som følger helt andre mål og kriterier enn kvalitet. Dette gjelder ansettelser, komitéoppnevnelser, prioriteringer av eksterne søknader mm. Det er svært vanskelig å kjempe mot dette, maktstrukturene er sterke. Trenger vi et uavhengig ombud på hvert fakultet, eller har teamene andre løsningsforslag?
Team Atakan: Det viktigste i arbeidet for bedre forskning og undervisning, og, som det ligger i dette spørsmålet: administrasjon og ledelse, er mer åpenhet i flere prosesser. Når vi sier mer åpenhet og større mangfold mener vi det på alvor. Vi har tatt til orde for mer åpenhet rundt budsjettprosesser og regnskap. Vi ønsker å lage en nettside der all informasjon om budsjettprosess er lett tilgjengelig, og der en på et årshjul kan se hvor i prosessen en er, og hvor det er mulig å påvirke prosessen utfra ens eget ståsted som student eller ansatt. Vi ønsker mer åpne utlysninger av stillinger der det avsettes tilstrekkelig tid til at søkere også utenfor UiB kan områ seg slik at de får søkt. Vi ønsker en mer aktiv og bredere rekruttering, og fagmiljøene som lyser ut en stilling, må avkreves blant annet en tilstrekkelig kjønnsbalanse i søkermassen. Vi vil ha inn i mandat for bedømmelseskomiteene at de klart skal rangere og gi til kjenne hva som skal til for å endre rangeringen gjennom prøveforelesninger og intervju av søkerne. Vi ønsker å ha en gjennomgang av hvordan deltagelsen fra studenter og ansatt i styringsprosessene virker i dag, og hvordan den kan bedres. Demokrati fordrer at medbestemmelsen blir reell. Det krever blant annet en mulighet til å sette seg inn i fakta.
Team Olsen: Team Olsen vil ikke umiddelbart slutte seg til BTs karakteristikk av UiB som et middelmådig universitet. Hvert år oppnår 2500 kandidater en akademisk grad ved UiB. Kandidatene har tilegnet seg faktiske kunnskaper i studiet. At de har fått sin utdanning ved et forskningsuniversitet, gir dem også mer generelle kunnskaper og kompetanse om hvordan problem og utfordringer møtes og løses. Som forskningsuniversitet har også UiB på flere områder forskere av topp internasjonal klasse. Dette gjelder innenfor klima- og marin forskning, men også bl.a. i psykologi, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap. Om målestokken er Harvard og Cambrigde, har vi helt klart noe å gå på, men vi er like klart en av nasjonens fremste kunnskapsaktører.
Det er selvsagt viktig ikke å slå seg til ro med dette, og stadig arbeide for å bli bedre. Kvalitetskriteriet er derfor avgjørende i alle ledd av virksomheten, fra undervisning og forskning til formidling og administrasjon. Et uavhengig ombud ved fakultetene, som skal sikre dette, mener vi ikke er veien å gå. Mye forskning på bruken av ombud i offentlig virksomhet – både nasjonalt og internasjonalt - viser at diskusjoner og politisk oppmerksomhet omkring en tematikk, stilner og ofte forsvinner helt, når ombudet etableres. “Alle” forventer og innfinner seg med at ombudet “tar saken”. Vi ser helt klart at det kan bli et mulig resultat også om det etableres ombud ved UiBs fakultet. Fakultetsstyret og andre demokratiske organs stilling vil kunne svekkes. Det mener vi er uheldig. Team Olsen vil tvert imot arbeide for å styrke disse organenes rolle, bl.a. gjennom å gi dem klarere og også videre fullmakter. Som et ledd i dette arbeidet vil vi åpne for eksterne representanter i både fakultetsstyrer og forsknings- og utdanningsutvalgene. Et slikt tiltak mener vi vil kunne bidra med så vel nye impulser som med kontroll og utjevning av interne maktforhold. Som del av den offentlige forvaltningen, er dessuten UiB underlagt etablerte ombudsordninger som kan tas i bruk.
Vi vil videre arbeide for mer åpenhet i organisasjonen. Som et første steg vil vi etablere en ledergruppe bestående av rektor, dekaner og fakultets-/seksjonsdirektører som jevnlig møtes. Møtene må være i en form som innebærer reell innflytelse for både fakulteter og seksjoner/avdelinger.
Hvordan ønsker rektorkandidatene å forvalte UIB sitt eierskap ovenfor CMR og Uni Research? Har rektorkandidatene planer om å utøve et mer aktivt eierskap i disse randsoneselskapene for å sikre strategisk samhandling og utvikling der UiB og randsonen gjensidig kan styrke og komplettere hverandre? I så fall hvordan?
Team Atakan: Randsoneselskap og forskningsinstitutter er viktige for UiB. Vi ønsker et godt samarbeid med disse institusjonene med klare rollefordelinger. UiB og randsonen er komplementære og skal utfylle hverandre. Konkurranse er bra, men ikke alltid internt, da vi oftest konkurrerer om de samme ressursene. Der UiB har eierskap i randsonen bør dette brukes til å sikre strategisk samhandling. Vi skal ha tett dialog med CMR og Uni Research for videreutvikling av fleksible mekanismer for et bedre forskningssamarbeid. Basisfinansieringen til våre randsone selskaper er neglisjert i nasjonal sammenheng. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og vi vil starte en prosess med relevante myndigheter.
Team Olsen: I et innlegg i Dagens Næringsliv den 27. februar d.å. tar vi til orde for økt samarbeid mellom kunnskapsaktørene i Bergen. Team Olsen mener at et enda tettere samarbeid mellom de sentrale kunnskapsaktørene er nødvendig dersom visjonen vår om Kunnskapsbyen Bergen skal nås. Uni Research og Christian Michelsens Research (CMR) er to av de aller viktigste kunnskapsaktørene i Bergen, i tillegg til universitetet selv. UiB er majoritetseier i begge selskapene. I vår valgplattform slår Team Olsen fast at vi ønsker å utvikle disse forskningsinstituttene til ledende instituttselskaper i vår region. Dette krever aktivt eierskap, noe vi vil utøve gjennom jevnlig dialog mellom UiB’s styrerepresentanter i de to selskapene og rektoratet. Mens UiB har et særskilt ansvar for grunnleggende forskning, vil Uni Research og CMR ta et større ansvar for anvendt forskning og innovasjon. På en rekke områder vil det være sammenfall i forskningsinteresser mellom våre egne forskere og virksomhet i forskningsinstituttene. Team Olsen ønsker å etablere felles forskningssentra innen felt av stor og omfattende betydning for både universitetet og instituttselskapene. Vi mener at UiB skal bidra aktivt inn i fremtidige sentra for forskningsdrevet innovasjon i regi av forskningsinstituttene. På samme måte ønsker vi at fagmiljøene i forskningsinstituttene skal trekkes med i fremtidige sentra for fremragende forskning der dette er naturlig. Team Olsen ønsker også å benytte forskningsinstituttene aktivt i karriereutvikling, slik at unge kan kvalifisere seg forskningsmessig til faste vitenskapelige stillinger ved UiB.
Fusjon mellom CMR og Uni Research har tidligere vært utredet. Slik de to instituttselskapene fremstår i dag, er forskningsprofilen noe ulik. Med mindre en klar forskningsmessig gevinst kan sannsynliggjøres, vil Team Olsen ikke foreslå fusjon mellom de to selskapene. Det er viktig å styrke instituttsektoren i Bergen; fusjon mellom Uni Research og CMR er imidlertid ikke eneste virkemiddel.
Kan dere liste tre sentrale virkemiddel dere vil satse på for at UiB skal øke sin anseelse ytterlige som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet?
Team Atakan: 1. For at vi skal bli bedre trengs et fokus på heving av kvalitet på alle fagområder. Vi trenger å verne om universitetenes unike profil og forsvare nysgjerrighetskulturen. Det betyr at vi må legge til rette for mer sammenhengende forskningstid; bedre assistanse fra forskningsadministrasjon; et proaktivt rektorat som jobber både i forhold til NFR og EU om en bred profil på program, en bedømmelse struktur av SFF som også tilgodeser SV, HF og Juss, og grunnforskningsprogram slik at våre forskere kan hente inn midler.
2. Vi vil støtte og styrke våre ansattes internasjonale nettverk. Våre internasjonale ansatte bringer med seg viktige internasjonale kontakter og erfaringer, og dette vil vi støtte dem i å opprettholde og styrke. Vi vil tilrettelegge for lengre forskningsopphold for stipendiater og at flere vitenskapelig ansatte bruker forskningsterminen til utenlandsopphold. Det er også viktig å fortsette å jobbe for at studentutveksling og forskningssamarbeid sees i sammenheng.
3. Det er viktig å ha fokus på og tiltak for forskningsformidling. Våre forskere skal delta i internasjonale forskningsaktiviteter og forskningsnettverk. Vi vil tilrettelegge for at våre forskere deltar på internasjonale konferanser, og støtte internasjonale konferanser og seminarer som holdes i Bergen. Vi skal være med i ulike forskningsformidlingsarenaer om globale utfordringer både i Norge men også i større grad internasjonalt, hvor vi kan synliggjøre vårt bidrag i forskning.
Team Olsen: For at UiB skal øke sin anseelse ytterligere som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet foreslår Team Olsen i sin valgplattform flere virkemiddel, blant annet:
1. Styrke samarbeidet med de fremste utdannings- og forskningsmiljøene lokalt, nasjonalt og internasjonalt, bl. annet ved å etablere forskningsnoder ved utvalgte samarbeidende universiteter internasjonalt.
2. Arbeide for flere sentra for fremragende forskning, styrke de tre tverrfaglige hovedsatsingsområdene marin forskning, klimaforskning og utviklingsrelatert forskning. Vi vil utnytte faglige synergier mellom disse tre satsningsområdene ved UiB og avsette strategiske midler til flerfakultære prosjekter innenfor områdene.
3. Arbeide for rammebetingelser som sikrer handlingsrom, institusjonell uavhengighet og kvalitet i forskning og utdanning. Dette innebærer regelmessig dialog med myndigheter og politikere med sikte på å styrke basisbevilgning til forskning og høyere utdanning og økte rammer til frie forskningsprogrammer for alle disipliner.
Fordelingen av faste stillinger ved HF er i stor grad basert på behov for en faglig bredde opp mot undervisningsbehov. Samtidig fører satsing på større forskningsprosjekt (særlig eksternt finansierte) til at man på utvalgte forskningsområder i løpet av kort tid får flere kandidater med mer lik kompetanse. Bør det gjøres noe for å hindre at disse kandidatene får dårligere jobbmuligheter i akademia enn dem som velger mer individuelle prosjekt?
Team Atakan: Bredde versus satsing er en konflikt som klart gir utfordringer ved ansettelser på UiB. Men en kan ikke se på UiB alene. Den kompetansen kandidatene får skal også bidra til jobbmuligheter utenfor UiB; ved andre universitet eller høyskoler, offentlige institusjoner eller kultur- og næringsliv. Å ha vært med i større forskningsprosjekt vil her klart være en fordel. Store fagmiljøer vil dessuten ha større utskiftninger av vitenskapelige enn mindre fagområder. Men likevel hvis en ønsker seg ansettelse ved UiB er det viktig at kandidater veiledes til å tenke strategisk med hensyn til for eksempel undervisningskompetanse.
Team Olsen: Ved et forskningsuniversitet i internasjonal klasse vil det alltid være behov for mer forskningskapasitet innen enkelte temaer og fagområder enn det undervisningsbehovet på bachelor- og masternivå tilsier. En rapport utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og Høgskolerådet viser at det vil være et moderat økt behov for PhD-kandidater innen humaniora frem mot 2018, spesielt knyttet til avgang i universitets- og høgskolesektoren. Likevel vil vi til tider utdanne flere med forskerkompetanse innen samme eller tilgrensende fagområder. Det gir økt konkurranse om de ledige stillingene. Det samme vil økt internasjonal rekruttering medføre. Slik vil det nødvendigvis være ved et internasjonalt forskningsuniversitet, som også vil være helt avhengig av å rekruttere de beste kandidatene. Vi ønsker også at forskere utdannet ved UiB skal holde et slikt nivå at de er aktuelle som kandidater til stillinger ved utenlandske universiteter.
Enkelte mekanismer for eksternfinansiert forskning tilbyr langsiktighet. SFF (Senter for fremragende forskning) er en slik ordning, som gir 10 års finansiering. I vår valgplattform slår Team Olsen fast at vi vil vurdere å tilsette i faste vitenskapelige stillinger der hvor vi har robust, langsiktig, ekstern finansiering. Dette tror vi vil gi bedre karrieremuligheter.
Undervisningen ved UiB er ment å være forskningsbasert. Likevel har ikke alle midlertidig ansatte som underviser her noe betalt forskningstid. Hva med å sikre at alle (med en mastergrad) som underviser ved UiB, får en viss andel forskningstid, uansett hvilken stillingsprosent de har?
Team Atakan: Undervisningen skal være forskningsbasert, det vil si at den kunnskapen som formidles skal være vitenskapelig dokumentert. Den skal ligge i fronten av ny kunnskap, den skal avspeile den forskningen som skjer ved UiB og ikke minst skal den helst inkludere studentene i forskningen (studentaktiv forskning). Prinsipielt bør derfor alle som underviser forske, selv om det finnes en del unntak der forskning ikke er en forutsetning for å kunne delta i undervisningen. Skal det bli noe resultat av forskningen, kreves det en viss minst stillingsbrøk og lengde på ansettelsen, eller vilje til stor egeninnsats utenfor ansettelsesbrøken for at forskningen skal kunne bringe resultater. Vi er tilhenger av alle som underviser bør få noe tid til forskning. De må da evalueres som alle andre midlertidig ansatte. Men dette er en fakultet- eller instituttoppgave å følge opp.
Team Olsen: Forskningsbasert undervisning betyr ikke nødvendigvis at den enkelte underviseren selv skal ha forsket på temaet vedkommende underviser i. Forskningsbasert undervisning tar utgangspunkt i at både tema for undervisningen og selve undervisnings- og læringsprosessene skal forankres i forskningsbasert kunnskap. Team Olsen vektlegger i sitt program at også selve undervisningstilnærmingen skal være forskningsbasert. Det vil si at læringsformene bør bygge på hva læringsforskningen viser er gode og effektive måter å lære på.
Etter Team Olsens vurdering er det mest formålstjenlig å sette av forskningsressurser til de som har formell forskningskompetanse, dvs oppnådd PhD-grad. Videre vil det trolig ikke være formålstjenlig å dele en lav stillingsprosent opp i flere arbeidsoppgaver. Vi synes likevel at ordningen med å gi 25% tid til forsknings- og utviklingsarbeid for personer i universitetslektorstillinger fortsatt bør prioriteres for å gi ekstra rom til faglig fornying og ikke minst mulighet for å kvalifisere seg til doktorgradskompetanse.
Neste uke vil rektorkandidatene gi svar på nye spørsmål. Har du noe du vil ha svar på? Send spørsmålene dine til oss.
