– Skal kjønnsbalansen i faste vitenskapelige stillinger bedres, må vi få på plass et system som gjør det mulig å få barn i stipendiattiden uten at det skal bety at man kommer uheldig ut. Her er ordninger knyttet til svangerskapspermisjon og fravær ved barns sykdom helt avgjørende, sier jusstipendiat Ingunn Elise Myklebust, som selv har tre barn. Det siste ble født tidlig i stipendiatperioden.
Med den nye PhD-utdanningen er det også lagt opp til at man går rett fra mastergrad, og deretter kanskje videre til post.doc. Ønsker man at kvinner skal følge dette løpet, er man nødt til å tenke nytt omkring tilrettelegging for stipendiater med småbarn, mener Myklebust. Hun peker på at målsetningen må være at man skal kunne få barn uten at det betyr at man kommer i bakleksa verken i forhold til avhandlingen eller til senere konkurranse om stillinger.
Juss ligger et skritt foran
Sammen med sin kollega Ragna Aarli, skrev Myklebust i høst et leserbrev til På Høyden om å ta stipendiatenes omsorgsbelastninger på alvor. De viste blant annet til svakheter ved det gjeldende lovverket i forhold til stipendiaters rettigheter ved fravær, og argumenterte for at disse kun burde sees som minimumsrettigheter. I etterkant fikk de to stipendiatene mange henvendelser som støttet forslagene, og like etter mottok de ansatte på Det juridiske fakultet en melding om at praksisen fra nå av skulle være at stipendiater får utvidet perioden med det samme antall dager som de har vært hjemme på grunn av syke barn.
Dermed har juss innført en gunstigere ordning enn den som lovverket legger opp til. Hittil har man kun fått kompensert for tapt tid på grunn av barn sykdom hvis man har vært borte i mer enn to sammenhengende uker. Det er imidlertid foreslått en endring i stipendiatforskriften som gjør at man kan se forbi dette i ”særskilte” tilfeller og dersom man har ”særlige” omsorgsbelastninger, men dette er alt for snevert, mener Myklebust.
– For oss stipendiater er tid den viktigste ressursen, og når hvert av barna i løpet av en 3-4 års periode normalt er syke kanskje 30 dager, har det stor betydning for arbeidet. Det burde være en selvfølge at det ble gitt kompensasjon for tap av denne tiden, på samme måte som andre offentlig ansatte har rett til fri med lønn når barna er syke, sier Myklebust, som tror at kompensasjon for tapt tid vil kunne føre til at flere disputerer.
Hun er derfor glad for at forslaget til handlingsplan for bedre kjønnsbalanse innebærer at ordningen på juss vil bli gjeldende for hele universitetet - dersom planen blir vedtatt på Universitetsstyremøtet 15. februar.
Vil ha forlenget ansettelse ved uttak av svangerskapspermisjon
Det Myklebust imidlertid savner i UiBs forslag til handlingsplan, er tiltak som gir ekstratid ved svangerskapspermisjon. I høringsuttalen fra det Det juridiske fakultet ble det foreslått at kvinner som føder barn i stipendaitperioden skal få et forlenget ansettelsesforholdet med seks måneder. Dette bygger på en tidligere ordning som Forskningsrådet praktiserte og som UiB etter hvert tok etter, hvor svangerskapspermisjon i løpet av stipendiatperioden førte til at det ble lagt til et halvt år ekstra. Ordningen ble imidlertid tatt vekk både for NFR- og universitetsstipendiater på slutten av nittitallet, trolig av økonomiske årsaker. Likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø, sier til På Høyden at det tidligere har vært foreslått å gjeninnføre denne ordningen ved UiB, men at dette har blitt avslått. Framlegget til ny handlingsplan for bedre kjønnsbalanse berører ikke dette punktet.
– Har man vært borte fra forskningen i noen måneder, er det veldig krevende å komme tilbake igjen. Det kan ta tid å komme inn igjen i de tanker og problemstillinger man arbeidet med før man gikk ut i permisjon. I tillegg har det har alltid skjedd mye som man må oppdatere seg på, påpeker Myklebust, som også viser til at man også bør ha tid til å gjøre noe mer en selve doktorgradsavhandlingen.
– Når det også er skarp konkurranse om stillingene etterpå, står den sterkest den som har mest å vise til, som for eksempel publikasjoner og konferansebidrag. Skal kvinner som har født kunne hevde seg i denne konkurransen, trenger de rett og slett mer tid, mener Myklebust.
Familie- og livsløpsproblematikk
Hun forstår at noen kan reagere på forslaget fra Juridisk fakultet som kun er innrettet mot kvinner, og foreslår derfor en ordning med en måned ekstra for uttak av minst seks måneders svangerskapspermisjon.
– Hvis man da for eksempel er to stipendiatforeldre, kan det bety at de kan dele permisjonstiden på ett år og få en måned ekstra hver, sier Myklebust.
I høringsrunden til handlingsplanen for bedre kjønnsbalanse, var det flere som etterlyste større fokus på karriereløp og familieetablering. Samtidig var flere kritisk til det de så som en sammenblanding av familie- og livsløpsproblematikk og likestillingspolitikk. I den nye planen har man likevel valgt å beholde noen tiltak, særlig med tanke på stipendiatgruppen. Representanter i Universitetsstyret har også ønsket en gjennomgang av universitetets livsfase - og velferdspolitikk, og her kan nok andre tiltak bli aktuelle.
– Etter min mening er det rart å skille mellom likestilling og familiepolitikk, men så lenge tiltakene blir fulgt opp, er det jo greit. Det viktigste er å få dem på plass, mener Myklebust.
