– Gunnar er en nomadisk tenker, og med det mener jeg at han stadig er underveis i jakt på et bedre argument, sier Nils Gilje, som sammen med Harald Grimen fra UiO har vært redaktør for festskiftet ”Discursive Modernity”.
Stor bredde
Her er det ti bidrag fra Skirbekks kolleger i inn- og utland som kretser om tema han har vært spesielt opptatt av: Modernitet, rasjonalitet, ytringsfrihet og fallibilisme. Fallibilisme betegner et erkjennelsesteoretisk ståsted som sier at kunnskapen vår alltid er feilbarlig og kan forbedres. Skirbekk har selv understreket at det for ham er avgjørende å finne et alternativ både til ”envis” fundamentalisme og til ”uviss” relativisme.
– Noe annet som kjennetegner Gunnar er den store bredden. Han har deltatt i mange ulike fora og diskutert svært forskjellige tema. I tillegg til publikasjoner i vitenskaplige tidskrift, har han skrevet en lang rekke avisinnlegg og deltatt i politiske diskusjoner. Sånn sett er Gunnar modig - det er mange akademikere som er veldig smale og lite villige til å uttale seg om ting de ikke har ekspertkunnskap på. Gunnar fyller virkelig en filosofs funksjon, sier Gilje.
Lanseringen av festskriftet, som gis ut på Universitetsforlaget, ble markert med et symposium hvor flere av bidragsyterne holdt innlegg. Mange av dem kommer fra Senter for vitenskapsteori, som Skirbekk etablerte i 1987.
Folkeopplysning
Etter symposiet ventet rektor med rosende ord og gaver.
– Du er et genuint universitetsmenneske. Du er en faglig brobygger, har sterk internasjonal orientering og er en ivrig samfunnsdebattant. I en tid preget av økende spesialisering, krav til publisering og sterkt tidspress, har du vist en forbilledlig evne til å drive folkeopplysning, sa rektor Sigmund Grønmo i talen.
Han pekte også på Skirbekks skepsis til fundamentalisme og dogmatisme, lettvintheter og dilettanteri, og på hans sterke forsvar av universitetets egenart.
– De erkjennelsesteoretiske premissene for forskningsbasert kunnskap løper som en rød tråd gjennom hele din karriere. Jeg er glad for bidragene du har gitt både ex.phil-studiet og forskerutdanningen, sa rektor, som fortalte at det populære verket Filosofihistorie I og II nå var ønsket av et fransk forlag.
Gaven fra universitetsledelsen og fakultetet var derfor støtte til oversettelse av verket til fransk. Denne innføringen til europeisk filosofihistorie, som er skrevet sammen med Nils Gilje, er allerede oversatt til språk som kinesisk, koreansk, tyrkisk, persisk, tadsjikisk, islandsk og gresk.
