I etleserinnlegg til På Høyden forteller styreleder i BFS, Petter Bjørstad, at UiB har sagt opp avtalen, og at det ikke har vært mulig å oppnå ny enighet om hva som skal skje med de lovende forskerne når stipendperioden er over.
– Mange ser på rekrutteringsstipendet som en god avtale. Om man vil bruke ordet blokkere eller ikke om det UiB gjør, må andre avgjøre, sier Bjørstad.
Men han legger ikke skjul på at han er skuffet over at UiB ikke vil fortsette å benytte seg av den rause måten å finansiere særlig lovende unge forskere på.
Fem professorer
– Dette er en glimrende måte å rekruttere flinke mennesker på. Vi ønsker å dra opp kvaliteten på fakultetene, og ikke minst for kvinnelige talenter ligger det en karrierevei her.
Trond Mohn ga penger til BFS i 2004, og siden 2005 har 19 unge forskere blitt tildelt rekrutteringsstipend til UiB på denne måten. I 2007 ble det underskrevet en avtale mellom UiB og BFS, der UiB i utgangspunktet forplikter seg til å ansette stipendiatene som professorer når stipendperioden er over, forutsatt at både forskningsprosjektet og egne kvalifikasjoner blir bedømt som fullt ut tilfredsstillende. Så langt har UiB fått fem professorer på denne måten.
Instituttene ved UiB avgjør selv hvilke kandidater de vil fremme, og det har vanligvis vært rundt 20 søkere til to utlyste stipend i året. Både i forkant og i etterkant av stipendperioden har kandidatene blitt vurdert av uavhengige forskere.
Styreleder Petter Bjørstad beklager at rekrutteringen av unge forskere lider på grunn av manglende enighet mellom BFS og UiB. Foto: Dag Hellesund
Stopp i 2011
Men i august 2011 sa UiB opp avtalen fordi institusjonen ikke lenger ville forplikte seg til å ansette stipendiatene som professorer etterpå, med henvisning til et vedtak i universitetsstyret. Derfor blir det ikke delt ut stipend for 2012.
Rektor Sigmund Grønmo understreker at UiB er svært takknemlig for de sjenerøse gavene fra Trond Mohn, som også har utløst over 100 millioner kroner i gaveforsterkningsmidler fra staten. Men Grønmo mener at avtalen med BFS må justeres på to punkter:
– Det ene punktet gjelder egenandeler og dekningsbidrag, basert på et styrevedtak 31. mai 2011 (sak 34). Så vidt jeg forstår, aksepteres denne justeringen av BFS. Det andre punktet dreier seg om ansettelse ved UiB av de kandidatene som velges ut og tildeles stipend av BFS. Den avtalen vi hadde, inneholdt en garanti fra UiB om at disse kandidatene automatisk skulle få fast ansettelse som professorer ved UiB dersom de i løpet av stipendperioden hadde oppnådd professorkompetanse. En slik garanti er imidlertid i strid med Universitets- og høgskoleloven og andre bestemmelser om fast ansettelse i vitenskapelige stillinger. Slike ansettelser skal foretas av universitetet selv etter åpen utlysning og bedømmelse av konkurrerende søkere.
UiB foreslo derfor en ny avtale, med formuleringen «Universitetet i Bergen ved fakultetet forplikter seg til å vurdere om det er aktuelt å lyse ut et professorat innenfor fagfeltet til prosjektlederen». Deretter foreslo BFS en alternativ framgangsmåte. Den ble vurdert av UiB, som søkte bistand hos Kunnskapsdepartementet.
– I april i år måtte vi konkludere med at dette forslaget ikke var innenfor det handlingsrommet universitetet har for fast ansettelse i vitenskapelige stillinger. Etter at vi informerte BFS om dette, har vi ikke fått noen nærmere respons fra BFS, og vårt ett år gamle forslag til justert avtale er fortsatt ikke blitt undertegnet av BFS, sier Grønmo.
– Må ta ansvaret
Heller ikke Bjørstad, som i tillegg til å være styreleder i BFS er leder ved Institutt for informatikk, ser noen vei rundt uenigheten, som sperrer for donasjoner på mellom to og fire millioner kroner til UiB hvert år.
– Når vi putter inn penger må man ikke kunne løpe fra ansvaret ved å si at man ikke vil ha disse kandidatene likevel, sier Bjørstad.
Tidligere universitetsdirektør Kåre Rommetveit er daglig leder i BFS. Rektor Grønmo og direktør Rommetveit hadde store samarbeidsproblemer da Rommetveit gikk av med sluttpakke i 2006. Men den gamle konflikten er ikke relevant i dag, understreker Grønmo.
– Vi har hele tiden forholdt oss til selve saken på en helt åpen måte. Dersom noen skulle ha andre, skjulte og vikarierende motiver for sine handlinger eller ytringer i denne saken, ville det være sterkt beklagelig og svært uheldig for universitetet.