Tar grep om utviklingsforskningen
For første gang arbeides det nå med en strategisk handlingsplan for utviklingsrelatert forskning og utdanning ved UiB. Formålet er å styrke og tydeliggjøre dette som en prioritert oppgave for alle enheter på universitetet, samtidig som en vil sikre en god forvaltning av den betydelige aktiviteten på området.
Utviklingsrelatert forskning og utdanning har vært et av universitetets hovedsatsingsområder helt fra 1980-årene. Nå ønsker universitetsledelsen å legge bedre til rette for den utviklingsrelaterte aktiviteten, som har vært spredd dels i sentrene, dels i uformelle nettverk og dels på instituttnivå. 12. juni behandlet Universitetsstyret innspill til en strategisk handlingsplan hvor et av siktemålene er å samle miljøene og gjøre virksomheten mer helhetlig. handlingsplanen sendes i disse dager ut på høring.
Stadig flere har et globalt perspektiv
Utviklingsrelatert forskning og utdanning vokste frem ved en rekke miljø ved UiB. Fra et opprinnelig tyngdepunkt i antropologi har tilveksten gitt store og anerkjente miljøer blant annet i helseforskning og miljøforskning. I 1980-årene ble en rekke faste stillinger øremerket denne type virksomhet. Tidlig i 1990-årene stoppet denne utviklingen opp, og nyrekruttering av personell til utviklingsrelatert forskning kom i form av prosjektengasjementer med ekstern finansiering. Hovedkilden var NUFU, der UiB i perioden 1991-2007 har fått bevilget om lag 250 mill. totalt. Over halvparten av disse midlene er imidlertid brukt ved partnerinstitusjonene i sør.
NORAD har i perioden 1997-2003 bevilget 43 mill. til 37 studieplasser i deres stipendprogram. I Kvoteprogrammet har UiB 151 kvoter for studentstipend, hvorav 133 kvoter per 2003 er gitt til studenter fra utviklingsland. I EUs rammeprogram for forskning har UiB hatt ni kontrakter i perioden 1996-2003, åtte ved Senter for internasjonal helse og én ved HEMIL-senteret. UiB har også bevilget midler sentralt og fra fakultetene til blant annet utvikling av MPhil-program og søknader til NUFU. I tillegg har universitetet i en årrekke hatt et gjesteforskerprogram som har styrket forholdet til institusjoner i sør.
– Det er ledelsen sammen med de tverrfaglige sentrene og noen tunge forskermiljøene på grunnivået som har vært motorene i denne virksomheten, sier prorektor Rune Nilsen.
– Flere og flere ser fordelene ved å knytte sin forskning opp mot utviklingsproblematikk, og aktiviteten på området har blitt svært omfattende, både innenfor fagdisiplinene og på tvers av dem. Slik sett har det fungert godt uten et at vi har tatt et organisatorisk grep om virksomheten. Men tar man størrelsen i betraktning blir det viktig å bygge et fundament og sikre at kunnskapen og erfaringene fra slikt arbeid ivaretas av institusjonen. Her er for mange diamanter til at vi kan la være å ta et institusjonelt ansvar, sier Nilsen, som synes det er svært positivt at handlingsplanen understreker utviklingsrelatert virksomhet som en prioritert oppgave for alle enheter, og at fakultetene på denne måten får understreket sin sentrale rolle.
Sentrene inn i universitetets grunnstruktur
Sentrene, som har stått sentralt i satsingen på feltet, både når det gjelder forskning og utdanningsprogrammer, har ikke hatt en entydig plassering på organisasjonskartet. De som ikke er ansatt ved et institutt har dermed ingen formell vei til styrende organer, og sentrene har bare en indirekte innflytelse på forskningsutvalgene og fakultetenes ordinære styringsstrukturer. Rune Nilsen peker på viktigheten og fordelene ved å forankre disse sentermiljøene i universitetets grunnstruktur, for eksempel som tverrfaglige institutt. Et forslag i handlingsplanen er å samle alle prosjektene under én eller kanskje to avdelinger i Unifob AS, universitetets hovedredskap i forhold til eksternfinansiert forskning.
– Det viktigste er at den kommende organiseringen av den utviklingsrelaterte virksomheten fremmer tverrfaglig samarbeid og at man legger til rette for brede arbeidsfellesskap, mener Nilsen.
Universitetsdirektøren anbefaler i sine merknader til handlingsplanen at det opprettes én avdeling i Unifob som skal dekke hele universitetet. «I denne modellen kombineres institutter med sterk faglig ledelse og strategisk ledelse med en Unifob-avdeling som samler alle prosjekter og prosjekttilsatt personale», heter det i saksdokumentet. Det understrekes samtidig at en avdeling i Unifob ikke vil erstatte velfungerende grunnmiljøer, men ha som oppgave å fremme, styrke og supplere institutter og sentre. Ønsket er at avdelingen vil synliggjøre UiB som et internasjonalt tyngdepunkt innen feltet og bidra til økt tilgang på eksterne ressurser
Opprette forskerskoler
I innspillet til den strategiske handlingsplanen blir det også pekt på noen andre viktige tiltak og målsetninger. Det ene er å styrke to-tre miljøer med sikte på etablering av SFF‘er. Et annet tiltak er å øke antall øremerkede stillinger til utviklingsrelatert forskning. Det gjelder også doktorgradstipendiater. I handlinsgplanen foreslår man å etablere to forskerskoler, én innen helse og én innen internasjonale studier.
– På Senter for internasjonal helse har man jo i praksis hatt en slik forskerskole, og på SV er man aktivt i gang med planleggingen. En styrking av doktorgradsprogrammene innen feltet vil sikre neste generasjons forskere og faglig fornyelse, og opprettholde den kvaliteten og kompetansen på området som forskningsmiljøene knyttet til UiB representerer, sier Nilsen.