Tar pulsen på klimasystemet
CO2 inngår i det naturlige karbonkretsløpet og havet tar opp i seg omlag en tredjedel av denne drivhusgassen. Mengden CO2 i atmosfæren i dag er imidlertid den høyeste noen gang registrert på 400.000 år, og klimaforskere forsøker nå blant annet å forstå hvordan den globale oppvarmingen vil påvirke biologien og den kjemiske balansen i havet.
Det sies at det menneskeskapte utslipp av karbondioksid (CO2) nå er på mer enn seks milliarder tonn karbon per år, hovedsakelig på grunn av bruken av fossilt brensel. Havet er et stort avløp for karbonoksiden i atmosfæren, men man vet ennå for lite om hvordan klimaendringer påvirker denne funksjonen.
- For å kunne si noe om fremtidens klima, må vi få bedre forståelse for utvekslingen av CO2 mellom atmosfæren og havet, identifisere de prosessene som er viktige og finne ut hvordan de virker. Først når vi vet mer om mekanismer som sirkulasjon og varmetransport, og biologiske prosesser som hvor mye CO2 plankton tar opp i seg per næringsenhet, kan vi si noe om i hvor stor grad den naturlige pumpen bremses under global oppvarming, sier professor Truls Johannessen ved Geofysisk Institutt/Bjerknessenteret.
Konsekvenser av nedsmelting
Johannessen er leder for Bjerknesgruppe 5, som spesielt jobber med havets opptak av menneskeskapt CO2 og dypvannsdannelsens betydning for klima. Johannessen deltar også i den internasjonale forskningsgruppen Surface Ocean lower atmosphere study (SOLAS), som har fått mandat til å være rådgivere for hva som er viktig å forske på i forhold til fremtidens klima særlig med tanke på økningen av CO2 i atmosfæren. Denne uken var spesielt travel for klimaforskerne i Bergen. I begynnelsen av uken samlet forskerne i SOLAS seg ved UiB, og fra 6-7 november ble det holdt et internasjonalt klimaseminar ved Bjerknessenteret, spesielt med fokus på koblinger mellom de fysiske og biologiske systemer i havet og klimaet i de høye breddegrader.
Klimaendringene kan påvirke bunnvannsdannelsen og havstrømmene og føre til ytterligere endringer i isutbredelse og klima i det nordiske polarområdet. Isen på Polhavet varierer gjennom året og det er ikke så lett å oppdage endringer fra år til år, men nå gir forskningsresultater klare indikasjoner på at dette kan bli helt isfritt om sommeren om femti til hundre år. Nedsmeltingen kan få konsekvenser for den globale oppvarmingen, ved at kaldt vann tar opp mer CO2 i havet enn det varmere vann gjør.
- Dette skulle tilsi at havet ville kunne absorbere mer CO2, og dermed bidra til å moderere den globale oppvarmingen. På den andre siden vet vi at endringer i overflatelaget, som for eksempel lavere ph-verdi, kan virke i motsatt retning, sier Johannessen og understreker hvor viktig det er å gjøre systematiske målinger for å kunne ta pulsen på de globale klimasystemene. Slike data må samles og kvalitetssikres rutinemessig over mange tiår.
CO2-varsler
Universitetet i Bergen har siden 1995 tatt målinger av CO2-trykket i havoverflaten og atmosfæren, hovedsakelig i Grønlandshavet, men også i Norskehavet og omkring Island. På Bjerknesseminaret presenterte post.doc Ingunn Skjelvan, som er tilknyttet samme forskningsgruppe som Johannesen, karbon- og oksygentidsserier basert på målinger fra Ocean Weather Station Mike.
- Det kan se ut for at vi har begynt å påvirke de naturlige systemene til å forsterke den globale oppvarmingen. Derfor er det enormt viktig at vi får kartlagt de ulike konsekvensene best mulig gjennom for eksempel disse målingene fra stasjon Mike, slik at vi med utgangspunkt i grundige analyser kan lage en strategisk plan for eventuelle tiltak, mener Johannessen, som forteller at man på sikt ønsker å bygge opp et internasjonalt nettverk hvor man måler CO2 i overflatevannet og varsler om endringer i dette, akkurat som meteorologene gjør i værmeldingene.
- Dette vil blant annet være viktig for å validere resultatene fra de store klimamodellene, sier Johannesen.