Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
I årets Stud.mag-undersøkelse får Universitetet i Bergen generelt gode karakterer for faglig kvalitet, men studentene på de utvalgte studiene synes å ha et dårlig inntrykk av det helhetlige tilbudet. Nå vil universitetsledelsen initiere en dybdeintervjuundersøkelse for å finne ut hva som ligger bak galluptallene og få kartlagt hvilke tiltak som må iverksettes.
- Vi ønsker å engasjere hovedfagsstudenter til å foreta dybdeintervjuer med studentene innenfor de miljøene som er plukket ut i Stud.mag-undersøkelsen, for på den måten å få identifisert mer konkret hva de er misfornøyd med. Vi tar kritikken fra studentene svært alvorlig, sier rektor Kirsti Koch Christensen. Det er Norsk Institutt for forskning og utdannelse (NIFU) og Norsk gallup som gjennomfører den årlige studentundersøkelsen på oppdrag fra Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen og Aftenposten. Den avdekker blant annet at UiB-studentene jevnt over er misfornøyd med lesesaltilbud, forelesningssaler, gruppe- og undervisningsrom. De gir også relativt dårlige karakterer til administrativ service og den pedagogiske kvaliteten på forelesningene i de fagene som blir evaluert. Fire av dem havner på den nasjonale ”taperlisten” når det gjelder studenttilfredshet. Universitetet i Bergen scorer jevnt over høyt på faglig kvalitet. På sosiologi er for eksempel 83 prosent fornøyd med denne, mens tilsvarende tall ved UiO er 81 og ved NTNU 71. 85 prosent av filosofistudentene mener at den faglige kvaliteten er god og 72 prosent av sam.pol studentene. Med unntak av undervisningen på sam.pol, som har fått mye skryt, har imidlertid den pedagogiske kvaliteten på forelesningene fått dårlig uttelling.
Mer tilfreds ved små læresteder
Årets undersøkelse ble foretatt i oktober i fjor og det er stort sett førstesemesterstudenter som har deltatt. Fagene som er plukket ut er sosiologi, sam.pol, informatikk, odontologi, filosofi og nordisk litteratur, foruten en håndfull som det ikke undervises i ved UiB. Kategoriene er knyttet til faglig- og pedagogisk kvalitet, fasiliteter, service og studentmiljø på de ulike fagene, mens sluttkarakteren bygger på ”studenttilfredshet”. Dette er ikke gjennomsnittet av underkategoriene, men dannes ut fra spørsmål om hvorvidt lærestedet innfrir forventninger og hvordan det er i forhold til det ideelle.
Den generelle tendensen er at de små lærestedene rangeres høyere enn universitetene når det gjelder studenttilfredshet.
Læringsmiljøutvalg i startgropen
- Kvalitetsreformen fikk ikke innvirkning på undervisningen her før i år, så vi kan jo håpe at dette vil endre seg ved neste undersøkelse. Jeg understreker imidlertid at dette er bekymringsfullt og at vi raskest mulig må få identifisert hva som konkret kan gjøres, sier Koch Christensen
Når det gjelder forhold knyttet til læringsmiljø, er dette akkurat det som det nyopprettede læringsmiljøutvalget ved UiB skal jobbe med. Utvalget, som består av fire ansatte og fire studenter skal, i følge universitets- og høyskoleloven, sørge for at bestemmelsene om det fysiske og psykiske arbeidsmiljø blir gjennomført. Det skal delta i planlegging av tiltak, og lage årlige rapporter om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Det skal rapportere direkte til Universitetsstyret, som også kan pålegge utvalget andre oppgaver. Lederskapet i utvalget skal alternere mellom ansatte og studenter.
Etter påske har utvalget planlagt å sende ut en større elektronisk undersøkelse som skal kartlegge studentenes egen oppfatning av det helhetlige læringsmiljøet.
- Det er svært viktig at vi har tett kontakt med studentene. Undersøkelsen vil peke på hvilke områder som bør prioriteres nå i i utvalgets startfase, sier leder av læringsutvalget, Leiv K. Sydnes.
Som viserektor for utdanning arbeider han for å utvikle universitetet som utdannings- og læringsinstitusjon.