Gizo, hovedstaden i Salomonøyenes Western Province, ble hardt rammet av både jordskjelv og tsunami. Størstedelen av byens befolkning på 15 000 samlet seg på byens lille fjelltopp og mange oppholder seg fortsatt der, i spontant organiserte flyktningleirer.
– Som i de fleste andre byer bor de rikeste folkene på høydedragene i byen, og derfor er disse også minst rammet. De som har store hus og hager har åpnet hjemmene sine for slektninger som trenger hjelp. Slektskap og stammetilhørighet har stor betydning på Salomonøyene, sier han.
Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og sykepleiere derfra satte raskt opp et feltsykehus på fjelltoppen lenge før nødhjelp fra utlandet var på vei. Kinesiske handelsmenn i byen åpnet butikkene sine og lot folk forsyne seg av matvarene der. Kirkene har stor betydning i det sivile samfunnet i landet, og har gått inn i nødsarbeidet med full styrke.
– Likevel er nødhjelpsbehovet fortsatt stort. Over halvparten av befolkningen i de to provinsene er rammet av katastrofen, understreker Hviding.
Tsunamia som døpenavn
– Dagen etter katastrofen ble en liten jente født på feltsykehuset. Hun ble døpt Julie Tsunamia, forteller Hviding.
Han har drevet langsiktig forskning på Salomonøyene, siden han dro på sitt første feltarbeid i 1986. Han har selv bodd i Gizo og har et bredt kontaktnett på Salomonøyene.
På flere lave koralløyer utenfor Gizo hadde ikke folk mulighet til å komme seg unna og mange ble skylt på sjøen. Likevel tror Hviding mange gjenlevende vil klare seg bra.
– I motsetning til i byene har de fleste landsbybeboerne enkle hus av trestokker og palmeblad som er lettere å bygge opp igjen. De har rent vann fra elver, fisk i havet og kan utnytte naturressursene i regnskogen. Dessuten kan de fortsatt ha tilgang på avlinger hvis disse ikke ble ødelagt av jordskred. Mange vil kunne klare seg med en minimumstilværelse i en viss periode, men på lengre sikt er de avhengig av gjenoppbygging av skoler og helsefasiliteter, sier Hviding.
Få menneskeliv tapt
Til tross for at tsunamien skyllet over og utslettet mange landsbyer og jordskjelvet gjorde store skader på bygninger og infrastruktur i byene, ser det ut til at forholdsvis få menneskeliv er gått tapt.
– De lave dødstallene er forankret i at folk på Stillehavsøyene har levd med jordskjelv og påfølgende tsunamier i tusenvis av år. De er vant til å observere endringer i naturbildet. Når jorden skjelver går de ut av huset og observerer naturen omkring seg, om jorden slår sprekker eller om havet trekker seg tilbake. Etter en rask samlet vurdering stikker de opp på nærmeste høyde hvis de oppdager noe faretruende, forteller professoren.
Største jordskjelvet i regionen
Selv om tsunamien har fått mest oppmerksomhet i mediene, er det det kraftige jordskjelvet i forkant som har gjort størst skade. Det er det kraftigste jordskjelvet som noensinne er registrert i regionen, det er meldt om at et skjelv hadde en styrke på minst 8 på Richters skala.
I byen Gizo er to av tre bygninger enten utslettet eller så mye skadet at omfattende reparasjoner må til før de kan benyttes. Western Province er den økonomiske motoren på Salomonøyene og jordskjelvet har gjort stor skade på økonomisk og politisk infrastruktur. Det politiske hovedkvarteret lå rett i tsunamiens vei og bygningene er jevnet med jorden. Likevel har øyenes nylig opprettede mobiltelefonnettverk fungert hele tiden.
– Jeg er slått av hvordan ulike kommunikasjonsteknologier som har vært i bruk for å spre informasjon etter jordskjelvet og tsunamien. Det er blitt brukt mobil, e-post og kortbølgeradio for raskt å få en oversikt over situasjonen også på de avsidesliggende øyene, forklarer Hviding, som siden katastrofen har vært i fortløpende kontakt med venner i Gizo.
Øy hevet seg
Øya Ranongga, som ligger vest for Gizo, hevet seg 3-4 meter etter jordskjelvet. Den regnskogskledte fjelløya har et areal på 240 kvadratkilometer.
– Befolkningen på om lag 7000 har brått mistet sine fiskeressurser i og med at korallrevet som omkranset øya nå er blitt tørt land, forteller professoren.
