Rektorkandidatene Kuvvet Atakan og Dag Rune Olsen har tidligere svart på hvor de står i saker som handler om samarbeid med næringslivet, rektormakt, likestilling og midlertidighet.
Men et rektorat er ikke rektor alene, også prorektor vil være en sentral og synlig leder med mye innflytelse. Vi spurte prorektorkandidat Anne Lise Fimreite om hva hun går til valg på.
Eksternfinansiering: Yay og nay?
– Hva mener du om eksternfinansiering?
– Eksternfinansiering er viktig for universitetet. Men eksternfinansiering må være på universitetet sine premisser, ikke på premissene til de som har pengene.
– Flere institutt har mer enn halvparten av inntektene sine fra eksterne kilder. Hva synes du om dette? Kan det være en modell for andre?
– Det kan være hensiktsmessig å diskutere forholdstallet mellom ekstern- og internfinanisering på institusjonsnivå. Det svenske vitenskapsakademiet anbefalt for eksempel i en rapport i 2012 et forholdstall på 40/60. Hvor stor andel eksternfinansiering et institutt skal ha, mener jeg imidlertid det ikke er hensiktsmessig å ha for konkrete regler og standarder for. Det kan variere veldig over tid og i perioder, også for ett og samme institutt. Det aller viktigste for meg når det gjelder ekstern finansiering, er at det er universitetet som har kontrollen og legger premissene. Vi må derfor aldri komme dit at vi får en standardmodell som sier noe om hvor stor andel av et institutt/miljøs inntektsgrunnlag som skal være eksternfinansiert, ei heller at det skal være eksternfinansiering ved institutt i det hele tatt. Et slikt «krav» vil bare føre til at vi oppgir noe av vår uavhengighet.
Kjønnsbalanse og likestilling
– Dere er kritiske til Atakans forslag om å øke antallet kvinnelige professorer. Hvilke tiltak tror du vil virke?
– Vi og jeg er også opptatt av flere kvinnelige professorer og ledere ved UiB. For å få dette til vil vi lyse ut stillingene bredt. På SV-fakultetet har vi gode erfaringer med å lyse ut alle faste vitenskapelige stillinger som førsteamanuensis. Det samme gjør de på Mat-nat. Ved å lyse ut stillingene slik får vi flere og godt kompetente kvinnelige søkere, som i løpet av kort tid kvalifiserer seg til professorer. Mentorordninger er også viktig for å motivere kvinner, blant annet til å søke opprykk tidligere. For meg har det vært helt avgjørende i min akademiske karriere, at jeg har hatt slike mentorer som har lest, kommentert og rådgitt meg. Det ønsker jeg også å bidra til at andre får oppleve. Å rekruttere flere kvinnelige professor II-ere, kan da være viktig. Ved siden av at disse kvinnene kan fungere som mentorer, har jeg stor tro på betydningen av rollemodeller - også i akademia.
– Hvor viktig er det med kjønnsbalanse i akademia? Teller ikke fagkunnskapen mer?
– Kjønnsbalanse er viktig i akademia som ellers i samfunnet. Men for meg er det viktig at vi ikke går på akkord med den faglige kompetansen for å oppnå dette. UiBs rekrutteringspolitikk, som jeg støtter, er at dersom det er snakk om like faglige kvalifikasjoner, så skal det underrepresenterte kjønnet foretrekkes ved ansettelser.
Griegakademiet
– Nygård skole må pusses opp når Griegakademiet (GA) tar over. Hva vil du gjøre for akademiet sitt behov for lokaler, tid til kunstnerisk utvikling og mange midlertidige tilsatte i små stillingsbrøker?
– Det er et betydelig etterslep i investeringer når det gjelder Griegakademiet. Dette må tas på alvor. Man må raskt komme i dialog med Bergen kommune med sikte på avklaringer rundt Nygård skole, samtidig som det er viktig å bruke eiendomsselskapet Magør slik at GA kan få hensiktsmessige lokaler så raskt det lar seg gjøre. Det er også viktig at det er GAs behov som styrer bemanningen, og ikke en standardisert norm. To forhold er avgjørende her, at man har undervisere i de instrument det tilbys (evt etterspørres) undervisning i og at mange av de ansatte ved GA er utøvende kunstnere. Dette må det tas hensyn til i ansettelser ved GA.
Marin satsning vs bredde
– Marin forskning er et av de uttalte forskingsområda til UiB. Hvordan skal vi klare å holde oss i verdenstoppen på dette forskningsfeltet?
– Å få etablert en marin klynge på Marineholmen som samler de viktige marine fagmiljøene, vil være av stor betydning for dette. Samlokalisering vil gi betydelig kunnskapsmessig merverdi. Den vil styrke universitetets utdanning og gi studentene tilgang til et bredere og sterkere fagmiljø. En slik klynge vil også legge til rette for tverrfaglig samarbeid innen det marine feltet og mellom dette feltet og – det vi går til valg på skal være de to andre hovedsatsningsområdene ved UiB, utviklingsrelatert forskning og klimarelatert forskning.
– I slutten av valgkampen har ditt lag brukt mye tid på å understreke at dere er pro bredde. Er dette bare å vinne stemmer?
– Vi presenterte vårt utkast til valgplattform 31.1. Her står det på s 1 (av 9): «UiB er et universitet som favner de fleste klassiske universitetsdisipliner og – fag, samt en rekke tverrfaglige områder. Vi vil bygge opp under denne profilen gjennom respekt og engasjement for de ulike fag og deres behov.» At vi plutselig skulle ha blitt opptatt av bredden, er derfor ikke riktig. Vi har hatt dette som en av våre viktigste pilarer siden vi presenterte oss.
Makt og maktfordeling
– Hvordan bør maktfordelingen være mellom rektor og prorektor?
– Rektor er og skal være universitetets øverste leder. Prorektor er hans stedfortreder. En god leder blir imidlertid enda bedre i et tett samarbeid med sine nærmeste medarbeidere. Et slikt tett samarbeid mener jeg det bør være mellom rektor og prorektor og også mellom rektor/prorektor og de andre i rektoratet. Etter snart fire år som prodekan ved SV-fakultetet, har jeg gode erfaringer med å jobbe tett i et faglig lederteam. Samarbeidet i Team Olsen har også vært tuftet på en slik åpen og tett dialog oss i mellom. Denne arbeidsmåten vil vi ta med oss inn i rektoratet om vi blir valgt.
– Kan du tenke deg å stille som rektorkandidat ved senere anledninger?
Livet har lært meg at man aldri skal si aldri. Men etter 8 år med samfunnsviteren Sigmund Grønmo i rektorstolen, skal det vel litt til at en ny samfunnsviter får innta den stolen i løpet av det som gjenstår av min yrkeskarriere.
Om å stille til prorektorvalg
– Hvorfor ble du spurt om å være prorektorkandidat?
– Det er vel strengt tatt ikke jeg den rette til å svare på, men jeg kan jo anta at det har med min ledererfaring, min kjennskap til UiB og min kompetanse å gjøre. Jeg ble relativt raskt i min prodekan-periode, kjent med Dag Rune Olsen. Vi hadde mange felles synspunkt og vurderinger i universitetspolitiske spørsmål. Det var kanskje i synspunktet på universitetets relasjon til randsonen, først og fremst Uni-systemet og CMR, at vi «fant hverandre» først. Så håper jeg også at den gode personlige kjemien mellom oss, kan ha vært utslagsgivende.
– Når blei du spurt om å være prorektorkandidat?
En helt konkret dag og tidspunkt, har jeg ikke. Som jeg har svart over, ble jeg kjent med Dag Rune Olsen, og vi snakket mye sammen. Tidlig på høsten i 2012 begynte jeg nok å ane hvilken retning dette gikk i, og i november var teamet klart.
Styrker og svakheter ved rektorteamene
– Hva er det svakeste punktet til ditt lag?
– Vi er utålmodige. Det kan nok oppleves som truende for en del. Det er derfor viktig for meg å si at vi ikke går med planer om å totalreformere UiB. Men vi går til valg på at vi ønsker at UiB skal ha en organisasjon som er tilpasset den virksomheten vi driver, og vi vil gjøre grep for å få dette til.
– Hva er Kva er den største styrken til motkandidatene deres?
– Kuvvet Atakan var som sittende viserektor i utgangspunktet bedre kjent enn oss i miljøene.
– Hva vil du som prorektor gjøre annerledes enn den sittende prorektoren Berit Rokne?
Først vil jeg si at sittende prorektor Berit Rokne, har gjort en kjempejobb for UiB. Hennes engasjement, hennes tilstedeværelse og synlighet i organisasjonen har vært forbilledlig. Som prodekan har jeg hatt mye med prorektor å gjøre blant annet gjennom arbeidet i Forskningsutvalget. Om jeg blir prorektor, vil derfor Berit være en viktig inspirasjonskilde for meg. Jeg håper også å kunne høste av hennes erfaringer. Når det er sagt, så er Berit og jeg veldig ulike typer, så jeg vil nok måtte finne min måte å utforme rollen på, noe annet ville bli galt. Men jeg ønsker som henne å være synlig og tilstede ved og for UiB. Organisasjonen UiB er i fokus i vårt valgprogram. Det første jeg vil ta tak i, er arbeidet med å tilpasse organisasjon og organisering til vår virksomhet.
Valgkampinnspurt og stemmesanking
– Hvordan har valgkampen vært?
– Valgkampen har vært artig, lærerik, spennende og motiverende. Jeg har truffet mange engasjerte studenter og ansatte. Jeg har nok en gang blitt slått av bredden og mangfoldet ved UiB. Om jeg skal bruke ett ord: Gøy!
