Ti års jubilant innen biologisk psykiatri - med røtter tilbake til Dr. Martens asyl
At arvelige faktorer spiller en viktig rolle i utviklingen schizofreni og manisk-depressiv sinnslidelse har vært kjent siden begynnelsen av 1900-tallet. Det er imidlertid først de ti siste årene at arbeidet med å identifisere sårbarhetsgener har skutt fart. Tiårs-jubilanten Dr. Einar Martens forskningsgruppe for biologisk psykiatri, er internasjonalt anerkjent for sin forskning på dette feltet. Nå har de kanskje funnet et svar på hvorfor noen rammes av manisk-depressiv sinnslidelse.
Den mangelfulle kjennskapen til de biologiske mekanismene som forårsaker forstyrrelser i hjernens mentale funksjoner har vært et stort problem innen psykiatrien. Det gjør det vanskelig å vite hvorfor noen blir syke og hvordan medisiner vil virke på den enkelte pasient. Dermed blir det også problematisk å utvikle nye, alternative medikamenter med mindre bivirkninger.
Schizofreni og manisk-depressive sinnslidelser rammer ca. en prosent av befolkningen i den vestlige verden, og selv om man har funnet frem til en medisinsk behandling som virker godt for mange, er det likevel er stor del som sliter med plagsomme eller alvorlige bivirkninger. I noen tilfeller vil ikke pasienten merke noen virkning av medisinen i det hele tatt. På Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland Sykehus arbeider Dr. Einar Martens forskningsgruppe for biologisk psykiatri med å finne genetiske forklaringer på hvorfor noen blir syke, og hvordan man skal kunne forutse om medisinen vil virke eller ikke.
Når virker litium?
– Når det gjelder alvorlige sinnslidelser er det av og til snakk om tvangsbehandling med høye doser. Da blir det spesielt viktig å vite om pasienten vil reagere positivt på behandlingen, om den vil innebære alvorlige bivirkningere eller om pasienten er resistent, sier Vidar M. Steen, som ble ansatt som leder for Dr. Martens forskningsgruppe i 1992. I løpet av de ti årene gruppen har eksistert, har de blant annet arbediet med et gen (CYP2D6) som har innvirkning på responsen på for eksempel anti-depressiva. CYP2D6-genundersøkelse er nå tilgjengelig som rutineanlayse i Norge dersom pasienter opplever problemer under den medikamentelle behandlingen. I den siste tiden har forskningen til gruppen vært konsentrert om legemiddelet Litium som brukes i behandlingen av manisk-deppresiv sinnslidelse. Mindre enn halvparten av pasientene har full effekt av medikamentet.
– Vi har gjort positive funn på et genområde på kromosom 18. «IMPA2-genet», som koder for et enzym som påvirker reaksjonen av litium, sitter på dette kromosomet, i akkurat samme område som det sannsynligvis foreligger et såbarhetsgen for manisk-depressiv sinnslidelse og schizofreni. Nå skal vi prøve å bekrefte sammenhengen gjennom enda flere forsøk. Vi er ihvertfall veldig spente, sprudler Steen som sammen med sine kolleger vil presentere forskningsgruppens arbeid på et jubileumssymposium, tirsdag.
Fascinerende familie
I forbindelse med tiårs jubileet utgis også boken «Fra asyl til genforskning». Den tar for seg forskningsgruppens strukturelle forhold og faglige virksomhet, i tillegg til at den presenterer gruppens navnefar, Dr. Einar Martens (1858-1932) og hans familie. Det var hans far brigadelegen Daniel Martens, som grunnla Møllendals asyl i Fløen-området i 1865. Her fikk de sinnslidende mat og omsorg og ble skjermet fra nød og selvdestruksjon. Dr. Einar Martens førte asylet videre etter blant annet å ha studert sinnsykepleie i utlandet. Etter hans død var det hans datter Louise Grolle Olsen og hennes mann, skipsreder Olaf Grolle Olsen som overtok den formelle driften av asylet, som senere ble Dr. Martens sykehus. Da ekteparet døde ble innboet, deriblant en verdifull kunstsamling solgt for nærmere tre millioner kroner. Pengene ble satt inn til det nyopprettete Einar Martens fond til psykiatrisk forskning, som nå finansierer Steen og hans kollegers arbeid.
– Familien Martens har en fascinerende historie, og de viste enorm interesse for psykiatrien i dens spede begynnelse. Forskningsfondet var også svært tidlig ute med å opprette et senter for psykiatrisk genetikk, og det har blant annet gitt oss anledning til å hevde oss internasjonalt, sier Steen.