– Yess, nå skal det bli fart i norsk forskning.
Det tenkte prorektor Anne Lise Fimreite da hun hørte statsminister Jens Stoltenberg i Egget i vår. Sammen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen la Stoltenberg frem den ferske forskningsmeldingen. Samtidig kom beskjeden om at regjeringen ønsket en tiårsplan for norsk forskning. Nå er universiteter, høgskoler og andre aktører bedt om å komme med innspill til en slik plan.
– Vi vet ikke helt hva innspill til en langtidsplan er, så dette er en ny øvelse for oss, sa Fimreite da hun presenterte hovedpunktene i forskningsmeldingen for universitetsstyret torsdag.
Skal det gå på skinner?
Vedlagt papirene til universitetsstyret, lå det innspill fra de ulike fakultetene. Fimreite har også, sammen med forskningsadministrativ avdeling, utformet et forslag til utkast til innspill fra UiB. Flere av styremedlemmene var svært tydelige i sin tilbakemelding: UiB må spisse innspillet.
– Vi må vise en vilje til å prioritere, særlig der vi kan være fremragende. Vi må ha vilje til å spisse – selv om det kan være smertefullt. UiB kan fremdeles være et breddeuniversitet selv om vi spisser mer enn nå. Jeg tror vi er tjent med å vise en prioritering innenfor det departementet sier er hovedsatsningene, sa Johan Fredrik Odfjell.
– Jo tydeligere vi er, jo bedre. Vi må spisse det vi sier om å satse mer på kunnskap og samhandling. Hva krever enn tverrfaglig satsning? Vil det koste noe? Og det er viktig å vise hva vi kan oppnå hvis budsjettet øker med tjue prosent, sa Nina Broch Mathisen, som møtte som vara for Anne Kverneland Bogsnes.
Hun viste til ett av de konkrete spørsmålene departementet ber om tilbakemelding på. UiB må også svare på hva som skjer dersom budsjettet blir redusert med tjue prosent.
– Dette er stedet for hårete mål, sa Peter M. Haugan.
– Vi må profilere UiB. Jeg synes det er for passivt å si at vi skal bli gode på klima. Og hva betyr klimasatsning? Betyr det at vi skal bli gode på å understøtte hvor NSB skal legge neste trasé, spurte han retorisk.
Haugan mener UiB må være tydelig på at man ønsker å satse på havressurser. Slik sier man også at man vil satse på en av de kommende globale utfordringene: mat.
– Dersom vi sier at vi vil bli gode på noe av det vi vet kommer til å bli en stor utfordring, er det også sjanse for å få mer gehør til å disponere midlene selv, sa Haugan.
Vil ha grunnforskning
At ikke skal være fastlåst, var også noe flere av styremedlemmene trakk frem. Blant andre Katharina Wollf sa at hun var uroet for teknologiseringen av forskningen som hun mener forskningsmeldingen legger opp til.
– Vi vil ikke kunne tilfredsstille fremtidige behov dersom vi skal løpe etter det vi nå tror er behov. Vi må ha grunnforskning, sa hun.
Wollf viste til bakgrunnen sin fra DDR.
– En plan er til for å bli forkastet. Vi ønsker en plan, men vi ønsker ikke å få beskjed om hvordan vi skal bruke den.
Hun fikk støtte fra Oddny Miljeteig, som dro parallellen til Nasjonal Transportplan.
– Jeg tror at en langtidsplan vil sikre feltet oppmerksomhet. Men denne planen må ikke bli en disiplinerende greie, sa Miljeteig.
Hun viste til Det humanistiske fakultetets tilbakemelding. Der står det at «plandokumentet mislykkes i å formulere en forskningspolitikk som har gyldighet og relevansfor utdannelses- og forskingsfeltet som helhet. Vitenskap og utdannelse utgjør et mangfold av kunnskapsområder som sammen bidrar til samfunnsutviklingen på ulike måter. Dette mangfoldet, som det ikke minst er universitetenes oppgave å ivareta, er ikke innreflektert i plandokumentet. Målsetningene er altfor selektive i forhold til sektorens samfunnsoppgaver som helhet. Klokskapen i så sterkt å fremheve nødvendigheten av prioriteringer er ikke innlysende. Samfunnet trenger åpenbart å opprettholde kompetanse på mange ulike fagfelt og å fremme vitenskapelig kultur som en verdi i seg selv. Plandokumentet mangler derfor balanse og helhetsperspektiver i sin forskningspolitiske tenkning».
– Så klar tale er det lenge siden jeg har sett. Vi kan godt farge innspillet mer som dette dersom vi er enig om det, sa Miljeteig.
Fristen for å komme med innspill er 15. oktober. Senere i prosessen vil det komme en ordinær høringsrunde.
