Barn som fødes før uke 28 i svangerskapet har opp til fem ganger så høy risiko for å utvikle ADHD i voksen alder som barn som fødes rundt termin. Dersom man er født før uke 37 har man 30 prosent høyere risiko for å få ADHD.
Studien viste også at fødselsvekt spiller inn. Er barnet lettere enn 1,5 kilo har det dobbelt så høy risiko for å utvikle ADHD som voksen. Vekt under 2,5 kilo gir 30 prosent høyere risiko.
– Sammenhengen mellom for tidlig fødsel og ADHD hos barn er forsket på tidligere. Studien vår viser at sammenhengene er tilsvarende for voksne med diagnosen, sier førsteamanuensis Anne Halmøy ved Institutt for biomedisin, som også er overlege ved Kronstad DPS Helse Bergen.
Forskere fra Institutt for biomedisin og Institutt for samfunnsmedisinske fag er de første som har studert sammenhengen mellom svangerskapslengde og ADHD hos voksne. Studien er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet tidssrkriftet Biological Psychiatry.
Største studie
ADHD (Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder) kjennetegnes av konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Inntil nylig har diagnosen vært forbeholdt barn. Det finnes derfor mindre kunnskap om tilstanden i voksen alder.
Halmøys studie er ikke bare den første studien som har studert svangerskaps - og fødselskomplikasjoner hos voksne med ADHD, men også den største studien på sammenhengen mellom ADHD, fødselsvekt og svangerskapslengde.
Ved å samarbeide med Medisinsk fødselsregister kunne forskerne i Jan Haaviks forskningsgruppe sammenligne 2323 voksne personer med ADHD med resten av befolkningen født mellom 1967 og 1987.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Voksne med ADHD har høy grad av arbeidsuførhet og høy forekomst av andre psykiske lidelser og rusproblemer. Pasienter som fanges opp og behandlet for ADHD i barndommen har økt sannsynlighet for å være i arbeid som voksne. Dette kommer frem i Anne Halmøys tidligere forskning og hennes doktorgrad fra 2011. (Ill.foto: Colourbox)
Lav Apgar score
Etter fødselen blir barnets helsetilstand målt og gitt en såkalt Apgar score. Denne går fra 0 til 10. Score under 3 regnes som kritisk, 7 eller over er normaltilstand. Helsetilstanden måles først etter ett minutt og så etter 5 minutter.
– Vi så at barna som hadde score under 4 etter 5 minutter hadde tre ganger så høy risiko for ADHD som voksne. Score under 7 ga halvannen gang så høy risiko, forteller Halmøy.
Epilepsi og hareskår
Studien viste også at dersom mor lider av epilepsi, så nesten dobles sjansen for at barnet har ADHD i voksen alder.
– Selv om vi ut i fra denne studien ikke kan si noe mer om direkte årsakssammenheng, er det et viktig og robust funn som vi ønsker å følge opp i videre studier, sier Halmøy.
Forskerne fant også en sammenheng mellom hareskår og ADHD. De som var født med hareskår hadde tre ganger økt risiko for ADHD. Forekomsten blant forsøkspersonene var imidlertid såpass liten at resultatene krever videre forskning før en kan konkludere i forhold til sammenheng her, påpeker Anne Halmøy.
