Til bunns i havets hemmeligheter
Gjennom prosjektet MAR-ECO skal vi en endelig få vite litt mer om hva som rører seg på bunnen av Atlanterhavet. Havområdene har hittil vært svært lite utforsket, men moderne teknologi og et godt internasjonalt og tverrfaglig samarbeid, kan bidra til å gi oss ny og viktig kunnskap.
Norge tok i 2001 initiativ til utvikling av et større samarbeidsprosjekt i Nord-Atlanteren kalt MAR-ECO - en forkortelse som henspeiler på «Mid-Atlantic Ridge ecosystems». Prosjektet koordineres av Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet (HI), og denne uken er 50 forskere fra 15 ulike land samlet i Bergen for å for å forberede det omfattende feltarbeidet som skal finne sted de neste to årene. Målet er å kartlegge dyrelivet langs Den midtatlantiske rygg, den enorme fjellkjeden som strekker seg midt i Atlanterhavet fra Island til Sørishavet. Med «dyr» mener man her i første rekke fisk, krepsdyr, blekksprut og geléplankton som lever ved bunnen eller i de frie vannmasser.
Utgangspunktet er at de midtoseaniske ryggene representerer store, men lite undersøkte områder. Deres økologiske betydning, også for de mer produktive økosystemene langs kontinentene, har hittil vært svært uklar.
Avansert teknologi
«Hva lever i havet?», «Hva levde i havet?» og «Hva kommer til å leve i havet i fremtiden»? Jo mer man tenker over disse spørsmålene, jo mer blir det klart hvor lite man vet, mener prosjektleder for MAR-ECO, Odd Aksel Bergstad fra Havforskningsinstituttet. Prosjektet er tilknyttet Census of Marine Life, et stort internasjonalt forskningsprogram initiert fra blant annet amerikanske private interesser.
– Selv etter mange tiår med internasjonal innsats hevder mange med stor rett at havforskningen fortsatt er i sin barndom. Det er en illusjon at verdenshavenes økosystemer er godt kartlagt og forstått. Utforskningens tid er slett ikke forbi. De siste års teknologiske utvikling gjør det mulig å observere både større geografiske områder og hittil ganske utilgjengelige havdyp, sier Odd Aksel Bergstad og legger til at norske forskere planlegger et to måneders tokt med det nye avanserte forskningsfartøyet G.O Sars neste år. Et islandsk tokt blir arrangert allerede til våren og et amerikansk tokt er under planlegging. Videre ønsker man også å benytte et portugisisk forskningsfartøy.
G.O Sars, som UiB og HI overtar om få måneder, er et av verdens mest avanserte forskningsfartøy. Det er blant annet utstyrt med senkekjøler med akustiske svingere og sensorer, som vil gjøre det godt egnet til å operere under dårlige værforhold. Dessuten vil digitalt utstyr for billedanalyse bidra til rask identifikasjon og kvantitativ beskrivelse av organismer og observasjonsdata, samtidig som satelittoverføring muliggjør raskere viderebehandling av data som krever spesiell instrumentering. MAR-ECO forskerne vil også gjøre seg bruk av autonome farkoster.
– Ubemannede farkoster med avanserte videokamera og spesialtilpassede akustiske instrumenter gjør oss i stand til å observere dyptlevende dyr i sitt rette element på flere tusen meters dyp. Gjennom moderne merketeknologi forventer vi også å bedre kunne skjønne fiskenes adferd i forhold til det fysiske miljøet og fordeling av byttedyr, sier Bergstad.
Politisk betydning
Det forventes at de planlagte toktene også vil avdekke mange nye arter, og en av målsetningene ved MAR-ECO-prosjektet er å gjøre funnene tilgjengelig for et bredt publikum, blant annet gjennom populære publikasjoner. Bergen Museum vil være kurator for de norske funnene og førsteamanuensis Ingvar Byrkjedal er svært spent på hva han kan få mellom hendene de neste par årene.
– Vi kommer til å bruke god tid på å studere dyrene og stadfeste eventuelle nye arter blant annet ved hjelp av DNA-testing. Det vil bli en stor utfordring å bevare dyrene slik de ser ut i sitt rette miljø, sier Byrkjedal.
Den nye forståelsen for artsmangfoldet på dypet kan også ha politisk betydning.
– Vi vet at fiskebestandene i dyphavet vokser sakte og er svært sårbare for overbeskatning. Prosjektet skal gi ny viten som bidrar til en bærekraftig internasjonal forvaltning av både ressurser og biologisk mangfold, sier prosjektleder Bergstad.