Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
NTNU-professor Ingar Kaldal mener det for ofte er tydelig hvem som er tiltenkt stillinger ved universitetet, eller hvem som skal unngås. Han mener ansettelser må bli åpnere ved å fjerne konfidensialiteten for sakkyndige bedømminger, ifølge Universitetsavisa.
NTNU-professor Ingar Kaldal mener det for ofte er tydelig hvem som er tiltenkt stillinger ved universitetet, eller hvem som skal unngås. Han mener ansettelser må bli åpnere ved å fjerne konfidensialiteten for sakkyndige bedømminger, ifølge Universitetsavisa. Å bryte den lukkede prosessen rundt vitenskapelige tilsettinger vil minske risikoen for urettferdige tilsettingsprosesser gjennom å gjøre det tøffere å stå for et dårlig vurderingsarbeid i all offentlighet, mener Kaldal ved Institutt for historie og klassiske studier. Han har skrevet et leserbrev i Forskerforum hvor han advarer han mot det han kaller ”råtne” tilsettingsprosesser i vitenskapelige stillinger i norsk akademia. Etter 20 år i universitetsmiljøet er hans inntrykk at det er for mange ansettelser som er avgjort allerede før utlysning. Kaldal foreslår å åpne prosessen ved å gjøre den sakkyndige komiteens vurdering av søkernes faglige kvalifikasjoner offentlige. Større åpenhet gjør utvelgelsen mer etterprøvbar. – Dette vil gjøre det vanskeligere å komme unna dårlige begrunnelser, mener han. Som søker har du rett til partsinnsyn i komitéuttalelsene. Utover dette er fagvurderingene konfidensielle og ikke for øyne utenfor søkerkretsen og komiteen selv. – Det er det først og fremst dårlig komitéarbeid som tjener på, ikke søkerne, mener Kaldal.