I år var potten større enn noensinne. 16,8 millioner kroner ble fordelt på 1110 ansatte. Og sammenlignet med Universitetet i Oslo, hvor det er blitt rettet sterk kritikk mot forskjellsbehandling, er potten relativt jevnt fordelt ved UiB. Noen mener likevel at de lavtlønte har uforholdsmessige store problemer med å få lønnsforhøyelse.
Resultatene etter de lokale lønnsforhandlingene viser at det gjennomsnittlige opprykket er på 2,6 lønnstrinn. Rundt 60 prosent av potten er tildelt de vitenskapelige ansatte ved universitetet. Av alle de 1110 ansatte med lønnstillegg er 41 prosent kvinner. Det laveste lønnstrinnet ved UiB er 17, mens det høyeste er nå 81.
Vanskeligere for de lavtlønte
– Vi er rimelig fornøyde på vegne av dem som har fått lønnsopprykk, men særdeles misfornøyde med at vi har hatt størst vanskeligheter med å få tillegg til de lavtlønte. 2fo mener alle stillingsgrupper må ha like muligheter til lønnsmessig utvikling, sier lederen i 2fo, Gerd Johannessen.
Leder i NTL, AAse Meyer, er enig i at de med lavest lønn må sloss mest for lønnsforhøyelse. Hun syntes mange av foreningens krav var samstemte med arbeidsgivers krav. Likevel konstanterer hun at avstanden mellom lederne og resten øker på enkelte områder.
– Det hierarkiske systemet blir stadig mer synlig, mener Meyer.
Personaldirektør Eli Glambek viser til føringer fra de sentrale avtalepartene om å prioritere dem med lang utdannelse, men mener ellers man har fått til en fornuftig fordeling mellom de ulike gruppene.
– Vi har et lavere gjennomsnittlige tillegg, men så har desto flere fått opprykk enn for eksempel ved Universitetet i Oslo, sier Glambek.
Ved UiO ble 30 millioner kroner fordelt på 1050 ansatte. Enkelte har fått 100 000 kroner i slengen.
Med utgangspunkt i de sentrale føringene for årets lønnsoppgjør, med særlig vekt på langtidsutdannede, er Forskerforbundet fornøyd med at andelen av lønnspotten som gikk til deres medlemmer er økt i forhold til tidligere år. Hovedtillitsvalgt Finn Gustavsen mener likevel de fortsatt har gode krav som ikke nådde opp.
Fakultetene trukket sterkere inn
Glambek synes årets forhandlinger har fungert godt. Hun peker spesielt på at fakultetene i år er blitt trukket mye sterkere inn ved at fakultetsdirektørene og dekanene var tilstede under drøftingene.
– Det er begrenset hvilken kunnskap vi sentralt har om personer ute i organisasjonen. Ved å trekke inn fakultetsdirektørene får vi bedre kanaler ut til miljøene, sier Glambek og minner om at tilleggene neste år vil være en sentral del av fakultetenes egne lønnsbudsjett.
Forkerforbundet er godt fornøyd med ordningen med å la fakultetsdirektørene og dekanene delta i drøftingene.
– I årets oppgjør, med en stor pott, ser vi på fakultetenes rolle som særlig viktig, sier Finn Gustavsen og legger til at dersom den lokale potten blir stor i fremtiden bør man vurdere å endre innretningen på oppgjøret, slik at det blir mulig å fremme gruppekrav.
Aase Meyer i NTL er enig i at ordningen var en positiv erfaring. Hun synes imidlertid det var lite hensiktsmessig å ha drøftingsmøter med fakultetsdirektør og avdelingsledere, når det er Personalavdelingen de møter ved forhandlingsbordet.
– Jeg syntes det ble for mange mellomledd og det gjorde prosessen mer tungvint , sier Meyer som også påpeker at NTL er skeptisk til at en så stor del av potten i år er delegert fra sentralt til lokalt nivå.
– Det blir da et enda større ansvar på de lokale forhandlerne når det gjelder å få et rettferdig resultat, sier Meyer.
Gerd Johannessen fra 2fo har delte erfaringer med å at fakultetsdirektørene deltok i drøftingene.
– I forhandlingsmøtene bør arbeidsgiverrepresentantene stille med de nødvendige fullmakter og ikke være avhengige av å måtte kontakte fakultetsdirektørene igjen. Videre mener vi at det var for kort tid på forhandlingsmøtene til å få skikkelige tilbakemeldinger.
Skal se på lønnspolitikken
Glambek opplyser om at man nå skal ta UiBs lønnspolitikk opp til vurdering for å se på om man bør legge forhandlingene opp på en annen måte.
– Lønnspolitikken vår er utformet i en situasjon der potten var langt mindre enn i år. Nå må vi se på om den fanger opp de behovene den skal. Det kan for eksempel hende vi bør ta spesielle hensyn til konkurranseutsatte grupper i forkant av forhandlingene i fremtidige oppgjør, sier Glambek.
Lønnstillegget blir utbetalt med februarlønnen. I år har Personal- og økonomiavdelingen valgt å ikke sende ut et eget brev om forhandlingsresultatet, men heller la opplysningene komme frem på denne lønnslippen.