Det viser høringssvarene til forslaget om nytt tilsettingsreglement ved UiB.
Engasjementet er stort. Mest kontrovers skaper forslagene til merinnsyn i innstillinger, og vurderinger av en søkers «personlige egnethet». Universitetstyret får ingen enkel sak til behandling, når saken etter planen skal på bordet i slutten av måneden.
Prinsipper om åpenhet på universitetet
Høringsrunden på Det samfunnsvitenskapelige fakultet gir tilslutning til arbeidsgruppens forslag om at det skal reglementfestes at personlig egnethet skal inn i innstillingen. Med dissens sluttet fakultetsstyret seg til en uttalelse som også går inn for tilsettingsreglementets innsynspolitikk. Fem av instituttene på SV støttet et slikt merinnsynsregime, mens to gikk imot.
Også i arbeidsgruppen som har utformet forslaget til nytt tilsettingsreglement var det én som tok dissens.
Forespørsler om innsyn fra andre enn søkerne er sjeldne ved SV. Som regel er andre enn søkerne selv kun interessert i saker hvor der rangeringen er endret i forhold til sakkyndig, faglig vurdering.
Institutt for økonomi tror en høy grad av innsyn vil føre til at man formulerer seg annerledes i vurderingene av søkerne, men at dette ikke vil resultere i endringer i vurderingen. Sosiologisk institutt er bekymret for at sladding «kan gi anledning til spekulasjoner med mulige uheldige konsekvenser for søkere som skal videre i sin karriere.»
Konsekvent skjerming av «alle typer» vurderinger av personlig egnethet skal sikre søkernes personvern. Men, ut fra foreliggende dokumenter, kan det likevel bli tydelig at en søker har blitt vraket på grunn av kriteriet om personlig egnethet, ut fra rangeringen fra sakkyndig komité, skriver fakultetsledelsen.
Prinsippet om åpenhet og transparens må veie tyngre enn de mer prosaiske utfordringene ved å skjerme tekst, mener dekan Knut Helland.
<<Vi mener at universitetet bør legge stor vekt på de prinsipielle sidene ved Offentleglova (…. ) Dette er grunnleggende for demokratiske prosesser. Universitetet bør her være et eksempel. Et universitet bør, i kraft av sitt forsknings- og kunnskapsfelt, ha et spesielt ansvar for å ivareta slik åpenhet.>>
Så lenge det uansett aldri er aktuelt å utlevere taushetsbelagte opplysninger, så må søkere og institusjonen tåle slik åpenhet, mener dekanen.
Avstemningsresultatet i fakultetsstyret gav flertall til støtte for arbeidsgruppens flertallsforslag om merinnsyn. To medlemmer i fakultetsstyret på SV stemte for tilslutning til arbeidsgruppens mindretallsforslag om at innsyn skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Merinnsyn: –Nei
Prinsippet om merinnsyn i Offentleglova sier at et organ bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig interesse veier tyngre enn behovet for unntak.
Det psykologiske fakultet nedsatte like godt sin egen, interne arbeidsgruppe, som fakultetsledelsen har stilt seg bak. Fakultetet er skeptisk til at UiB fortsetter en 20 år gammel praksis med et videre innsynsregime enn de andre universitetene og høyskolene her i landet. Merinnsynet i reglementet rekker lengre enn det innsynet søkerne selv har, påstår fakultetet. Det er usikkert om merinnsyn vil føre til at UiB blir bedre til å tiltrekke seg kvalifiserte søkere. Psykologisk frykter derimot at flere vil vegre seg for å søke.
Hvorfor blir ikke merinnsyn samtidig gjort gjeldende for administrative toppstillinger, som for vitenskapelige stillinger, spør fakultetet.
Det psykologiske fakultet foreslår at universitetstyret heller innfører merinnsyn i tilsettinger som en prøveordning, hvor kun fakulteter som allerede går for dette innsynsregimet, deltar i en tidsbegrenset periode.
MOF: Utlendinger kommer ikke til å søke
Det medisinsk-odontologiske fakultet mener det bør holde med å gi offentligheten innsyn i sakkyndig komites faglige vurderinger av de kvalifiserte søkerne.
Det advares i sterke ordelag mot å fortsette en politikk som gir mediene innsyn i innstillingen fra instituttleder opp til tilsettingsorganet på fakultetet. Får mediene kloa i dette, vil det ikke hjelpe med sladding av personlige opplysninger i vurderingene, mener MOF. Sladdingen i seg selv kan resultere i spekulasjoner om hva som unntas av opplysninger.
Skal mediene ha innsyn i innstillinger mens tilsettingsprosessen pågår, vil spekulasjonene preges av sterke partsinnspill. Vedtakene om hvem som får jobben, kan påvirkes negativt av mediedekningen, og risikere å fravike fra kvalifikasjonsprinsippet.
Utenlandske søkere til medisinske vitenskapelige stillinger, ber ofte om å bli unntatt fra søkerlisten.
Det kreves i dag lovregulerte grunner til å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten.
Dersom UiB innfører enda mer innsyn i dokumenter og opplysninger fra tilsettingsprosessen, vil UiBs konkurransekraft svekkes, frykter MOF. Et nytt innsynsregime i tilsettingssaker vil komme i konflikt med et annet, strategisk mål for universitetet: Rekrutteringspolitikken.
MOF legger seg dermed på en helt annen linje enn arbeidsgruppen og dets leder, instituttleder ved Klinisk institutt 1, Nils Erik Gilhus.
Endring av rutiner på juss
Det juridiske fakultet støtter i all hovedsak det framlagte forslaget, også om allmennheten rett til merinnsyn i innstillingen og ansettelsesutvalgets vurderinger. Men søkere til en stilling, bør ikke gis innsyn i vurderinger av søkernes personlige egnethet. En slik praksis vil lett skape utilsiktede og uheldige konsekvenser. Innstillende myndighet vil kunne komme til å legge bånd på seg i sine vurderinger, og UiB kan risikere å miste søkere med en slik praksis.
For Juridisk fakultets egen del, vil åpenhet og merinnsyn være hovedregelen, men fakultetet foreslår samtidig at det blir opp til de andre enhetene å selv vurdere i hvilken grad det bør gis merinnsyn.
I dag er dekan og fakultetsdirektør innstillende myndighet og ansettelsesorgan. Fakultetet må, i tråd med nytt tilsettingsreglement, etablere et innstillingsutvalg for å styrke kvalitetssikringen i tilsettingsprosesser.
Utsatt høringsfrist på Mat.nat
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har fått utsatt høringsfrist. Saken om tilsettingsreglementet skal behandles i fakultetsstyret 8. mai.
Allerede i 1994 innførte universitetsstyret innsyn i innstillinger ved tilsetting av vitenskapelig ansatte som et prinsipp, men dette har blitt praktisert på varierende måter ved forskjellige fakultet og til ulike tider. Forslaget til nytt reglement klargjør dette innsynsprinsippet.
