Delt i synet på åpenhet

Arbeidsgruppen har veid hensynet mellom transparens i tilsettingsprosesser og hensynet til å sikre en god og trygg prosess for søkerne.

Flertallet: Åpenhet inngir tillit
Noe av bakteppet for arbeidsgruppens arbeid har vært enkelte vanskelige tilsettingssaker, som Gilhus uttrykker det. Han mener tillit til tilsettinger i vitenskapelige stillinger er grunnleggende for samfunnets oppfatning av forskningens redelighet og uavhengighet.

– Noen søkere har følt seg dårlig behandlet, mener han. –Jo åpnere systemet er, jo mindre grunnlag er det for eventuelle negative spekulasjoner om at prosessen ikke har vært ren, tror Gilhus.

Han mener åpenhet er et grunnleggende prinsipp ved universitetet og i forskningen, men bør også avspeiles i øvrig virksomhet: Innsyn i administrativ gjøren og laden skal motvirke eventuelle oppfatninger om avtalte tilsettinger i de lukkede rom.

– Vurderinger av personlig egnethet skal være lesbart for ansettelsesorganet, og det skal komme klart frem hvorfor instituttet eventuelt har endret rangeringen fra sakkyndig komite.

Omtaler av personlig egnethet i innstillingen skal være unntatt offentlighet.

Mindretallet: Kun søkere skal ha innsynsrett
Etter det På Høyden erfarer, vil UiB fortsette en tjue år lang praksis med særlig åpenhet i tilsettingssaker, om forslaget fra arbeidsgruppen blir vedtatt av universitetstyret. For eksempel har Universitetet i Oslo en langt mer restriktiv praksis enn det UiB legger opp til: Innstillingene er unntatt offentlighet. Men UiBs praksis har så langt bare eksistert i form av et universitetsstyrevedtak, og ikke som en del av reglementet.

Seksjonssjef Astrid Breivik ved Mat.-Nat. reserverte seg mot flertallets forslag om innsyn i innstillingene, og for tilrådingen fra fakultetene. Hun er for tiden sykmeldt og ønsker ikke å uttale seg, men viser til arbeidsgruppens forslag.

Her henvises det til retten til partsinnsyn for søker etter forvaltningslovens forskrift, som sier at søker har rett til å gjøre seg kjent med innstillingen, rekkefølgen og eventuell dissens i innstillingsutvalget, men at søkeren ikke har krav på den delen av innstillingen som inneholder vurderinger av kandidatene. Når det gjelder resten av offentligheten, kan merinnsyn «vurderes» i hvert enkelt tilfelle. Ansettelsesorganets vedtak skal være offentlig.

Hun er ikke alene om å være skeptisk til innsyn i innstillingene: Et underlagsdokument fra Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) rådet arbeidsgruppen til å begrense graden av innsyn.

Frykt for offentlig skittentøyvask
En bekymring er at åpenhet går på bekostning av ærlighet: At man føler seg tvunget til å ansette en uegnet kandidat, fordi man ikke tør å opplyse om de kontroversielle årsakene til at man ikke ønsker personen på arbeidsplassen, i frykt for at opplysningene lekker ut.  Det er en fare for at tilsettingssaker blir dårlig opplyst, fordi instituttet som innstillingsmyndighet ikke våger å beskrive personlig egnethet på en <<tydelig og korrekt måte>>.

<<… Etter POAs syn er det derfor grunn til å tro at offentligheten som oftest ikke bør gis innsyn i innstillinger, og at søkere bare gis innsyn i den utstrekning de har krav på det etter forvaltningsforskriften.>>

Det er en bekymring for en offentlig skittentøyvask: At personlige og taushetsbelagte opplysninger i vurderingene av personlig egnethet i et vidt innsynsregime lekker ut. Hensynet til personvern skal telle mer enn offentlighetens behov for innsyn, mener POA.

Arbeidsgruppen forslag understreker at personlige vurderinger skal unntas fra offentlighet. Forskerforbundets Steinar Vagstad har vært medlem av arbeidsgruppen. Han svarer via SMS fra Russland om personvernet:

– Det korte svaret er at nei, jeg er ikke særlig bekymret.

Delt på fakultetene
Høringsfristen er satt til 1. mai. Etter det På høyden erfarer, noen dager før høringsfristen går ut, er noen fakulteter skeptiske til mulige konsekvenser av en for vid adgang til innsyn. Blant annet delte fakultetsstyret på SV seg i spørsmålet. Fem av instituttene følger arbeidsgruppens flertall, mens to av enhetene ved SV-fakultetet støtter mindretallet. På Høyden kommer tilbake med høringsuttalensene når de foreligger.

Hva foreslås det å gi innsyn i?