Det er nesten nøyaktig ett år siden Grønmos forslag til tilsettingsreglement, ble sablet ned av tre av fakultetene.
Heller ikke årets forslag går fri for sverdhugg.
Ber om ny runde
Mat.nat. råder UiB-ledelsen til ikke å legge saken fram for styremøtet 28. mai i sin nåværende form. Fakultetet ber en ny høringsrunde etter revisjonen.
– Jobben er ikke helt ferdig, mente fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås.
Arbeidet bærer preg av at arbeidsgruppen har manglet juridisk og administrativ kompetanse, mente andre, som reagerte på at POA (Personal og organisasjonsavdelingen) kun har hatt en sekretariatsfunksjon.
Redd for flere kontroverser
Det er så mange betenkeligheter med reglementet at det ikke bør legges fram for Universitetstyret, selv etter modifikasjoner.
Det mener professor Jarle Berntsen, som skrev høringssvaret som instituttleder ved Matematisk institutt. Det foreslåtte reglementet fratar instituttet mulighet til å la egnethet i forhold til undervisning påvirke tilsetting tydelig nok.
Instituttene som innstillende myndighet blir pålagt rammer for vurderingen som man ikke ser konsekvensene av, mener Berntsen.
–Vi (instituttet) har ved noen anledninger latt være å innstille faglig godt kvalifiserte søkere på grunn av manglende kvalitet på undervisning. Holder en forsker Nobelprisnivå, må det likevel kunne gå an å ansette til tross for dårlige formidlingsevner. Men et institutt som vårt tåler ikke mange som ikke har ferdigheter til å kunne undervise på grunnkurs.
Vurdering av personlig egnethet er følsomt og avhengig av fortrolighet. Det kan bli vanskelig å gi ærlige referanser, om innsynsretten blir for sterk. Systemet er avhengig av å kunne gi, og motta, ærlige svar. Det er Berntsens erfaring fra instituttlederjobben.
– Får jeg nølende svar om en kandidats personlige egnethet, ønsker jeg ikke å innstille personen.
Bentsen er redd det kan bli flere kontroverser rundt tilsettinger i fremtiden, om forslaget går gjennom universitetsstyret.
– Vi har en historie på dette.
Det kan være tautrekking innad i sakkyndig komité, og det kan være tautrekking innad på instituttet. Det er diskusjoner om instituttets faglige innretning, og det kan være professorer som kjemper for sine juniorer.
– Slike diskusjoner er viktige, men kan være veldig slitsomme, sier den avgåtte instituttlederen.
Fakultetet: Hvor var POA?
Forslaget fra arbeidsgruppen er et godt utgangspunkt for nytt tilsettingsreglement, men fakultetet har vesentlige merknader.
Forslaget bærer preg av sterke, faglige interesser i gruppen, men mangler juridisk og administrativ kompetanse. Forslaget burde i større grad kunne henvise i reglementet til gjeldende lovverk. Det er i det hele tatt vanskelig å vite hva som er lovpålagt og hva som foreslås som ny, UiB-spesifikk praksis. Reglementet bør gjelde kun vitenskapelige stillinger. Administrative lederstillinger bør tas ut av reglementet, og få et eget.
Det gjelder blant annet merinnsyn. Fakultetet mener UiB ikke har lovhjemmel for en praksis for merinnsyn som forslaget legger opp til.
Prinsippet om merinnsyn i Offentleglova sier at et organ bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig interesse veier tyngre enn behovet for unntak.
