Isaac Newton var en glimrende forsker, men sur og tverr og en dårlig foreleser. Han hadde kanskje ikke fått jobb ved UiB.
Universitetet vil tiltrekke seg de beste forskerne, men ikke for enhver pris.
– Det er mitt klare syn at vi ikke kan ansette personer som ødelegger arbeidsmiljøet, sier Nils Erik Gilhus, som har vært leder for arbeidsgruppen.
Krav om å vurdere personlig egnethet
Alle innstillinger skal, om forslaget blir vedtatt, inneholde en vurdering av personlig egnethet i tillegg til den vitenskapelige granskingen av hver kvalifiserte kandidat. Personlig egnethet skal telle med i den samlede vurderingen, og kan overprøve rangeringen fra sakkyndig komité.
Det er ikke uproblematisk å innpasse en normativ vurdering inn i en akademisk preferanse for en ren faglig og formell vurdering av forsknings- og undervisningskompetanse.
Vurderinger av personlig egnethet må nødvendigvis i stor grad basere seg på individuelt skjønn, understreker arbeidsgruppens forslag, men underminerer ikke kvalifikasjonsprinsippet om at den best egnede skal få jobben. Etterprøvbarheten i ansettelser skal sikres gjennom saklighetskrav til vurderinger av personlig egnethet. Alt av betydning skal konkretiseres og skrives ned, ifølge professor Gilhus.
Denne typen vurderinger blir imidlertid ikke åpne for allmennhetens innsyn, slik som den sakkyndige komiteens rapport. Heller ikke søkeren selv får innsyn i vurderingene av sin egen personlig egnethet: <<En søker gis normalt innsyn i innstillingen og i Likestillingskomiteens uttalelse, men ikke de delene som inneholder vurderinger av personlig egnethet.>>
Universitetet ansetter, ikke sakkyndig komité
– Grunnleggende mener jeg at institusjonen selv må være tungt meningsberettiget i hvem den velger å ansette, sier lederen ved Klinisk institutt 1.
Gilhus mener at en tilsetting ikke utelukkende kan overlates til den sakkyndige komiteen. Noen sakkyndige komiteer har også vært i tvil om akkurat hvor langt mandatet deres strekker seg.
Hovedregelen er at komiteen kun skal ha ett medlem fra egen institusjon. Sakkyndig komite skal ikke uttale seg om personlig egnethet, likestillingshensyn, fortrinnsrett eller andre, ikke-faglige vurderinger, understreker forslaget fra arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen har jobbet mye med å definere og skille mellom rollene til sakkyndig komite, innstillingsmyndigheten ved instituttet (instituttleder) og ansettelsesorganet på fakultetet (fakultetsstyret). Det har vært en utfordring med ulik praktisering av tilsettingsprosesser mellom fakultetene. Gruppen har forsøkt å tydeliggjøre at sakkyndig komite utelukkende skal vurdere og rangere formelle kvalifikasjoner omkring forskning og undervisning.
Omrokkeringer mer vanlige
Mange steder praktiseres vesentlige deler i forslaget allerede, som gjennomføring av personlige intervjuer og prøveforelesninger, men ikke alltid. Intervjuer og referanseinnhentinger danner grunnlaget for vurderingen av personlig egnethet.
Tror du det blir mer vanlig med endringer i innstillingen fra rangeringen fra sakkyndig komité?
– Ja.
Fristen for fakultetene til å sende inn høring til forslaget, går ut 1. mai – nesten akkurat ett år etter at forrige rektorats forslag til nytt tilsettingsreglement ble kastet i skuffen. Les om de viktigste forskjellene mellom fjorårets forslag og det nye.
