Det eksisterende personalreglementet ble sist revidert i 2006. Forslaget fra arbeidsgruppen følger en annen struktur. Ute er passasjer om kunngjøring og egne bestemmelser for professortilsettinger, i likhet med paragrafer om beregning av tjenestetid, ferie, attester og andre punkter, som hører hjemme i andre reglementer.
Åpenhet i tilsettingssaker
Det fortsatt eksisterende tilsettingsreglementet går ikke inn på spørsmål omkring innsyn, og nevner ikke utenomfaglige vurderingskriterier, som personlig egnethet. Et rundt 20 år gammel universitetsstyrevedtak gir derimot innsyn i både innstilling og sakkyndigvurdering, med noen unntak.
Arbeidsutvalget har diskutert seg frem til en åpenhetspolitikk for vitenskapelige stillinger som kulminerer - om forslaget blir vedtatt - en over 20 år gammel debatt ved UiB. Først Det akademiske kollegium, senere universitetstyret, har diskutert akkurat hvor man skal legge listen for åpenhet i balansepunktet mellom hensynet til transparens og personvern.
Det er etablert praksis for at sakkyndig komites vurderinger skal være åpne for allmennheten. Men allerede i 1994 vedtok universitetsstyret at det også skal gis innsyn i innstillingen til fakultetsstyret: <<Ved aktivt å gjennomføre meroffentlighet i sentraladministrasjonen og på fakultetene vil UiB stå fram som et foregangsuniversitet. Dette vil understreke universitetets rolle som en institusjon som bidrar til å skape åpenhet og dialog i samfunnet>>, het det i innstillingen fra universitetsdirektøren den gangen. Men regelverket har likevel vært praktisert på tildels ulike måter ved fakultetene. En administrativ policy fra 2009 sa også noe annet enn universitetets øverste organ, og mente at tilsettingssaker skal være unntatt offentlighet frem til tilsetting.
Arbeidsgruppen har gjennom åtte møter samlet seg om et forslag, men har delt seg på ett punkt: Hvor langt skal innsynsretten gå i tilsettingssaker? Flertallet foreslår at det praktiseres merinnsyn - offentlighetslovens prinsipp om at innsynsretten skal veie tungt, selv om det foreligger formell hjemmel for unntak - i både innstillingen, i Likestillingskomiteens uttalelser, og i dokumenter fra tilsettingsorganet på fakultetene som inneholder vurderinger av de ulike kandidatene. Unntaket er vurderinger av kandidaters <<personlige egnethet>>, og av taushetsbelagte opplysninger. Mindretallet, bestående av én person, ville ha en mer restriktiv linje.
Annet veivalg enn UiO
Personal- og organisasjonsavdelingen anbefalte overfor arbeidsgruppen å følge UiOs linje. I hovedstaden har UiO bestemt at det som hovedregel ikke skal gi offentligheten innsyn i instituttets og fakultetets vurderinger i tilsettingssaker. Enkelte arbeidsgivere mener at innsyn i søkerlister medfører at aktuelle kandidater vegrer seg for å bekjentgjøre at de søker seg bort.
Eksisterende tilsettingsreglement ved UiB sier at <<grunnenhetens styre – ev. faglig leder tilsatt på åremål>>, er innstillingsmyndighet for vitenskapelige stillinger på instituttnivået.
Blant annet Marsteintredet-saken utløste behovet for en ensartet og forutsigbar tilsettingsprosess ved alle enheter. Det nye forslaget mener at instituttlederne konsekvent skal ha denne myndigheten.
Grønmo-forslag ble trukket
Arbeidsutvalg har framlagt forslaget til nytt tilsettingsreglement for vitenskapelige stillinger, etter at et forrige forslag under det tidligere rektoratet ble trukket i fjor, etter protester fra flere fakulteter. Det nye forslaget har høringsfrist 1. mai.
Forslagene fra gammelrektor Sigmund Grønmo og nyrektor Dag Rune Olsen skiller seg på flere punkter. Her følger de viktigste.
| |
Grønmo-forslaget |
Olsen-forslaget |
| Kvalifikasjons-prinsippet |
Etter <<kvalifikasjonsprinsippet i loven>>. Samlede kvalifikasjoner, med hovedvekt på vitenskapelig kompetanse, men også undervisningserfaring, pedagogiske kvalifikasjoner og andre kvalifikasjonskrav som framgår i utlysningsteksten. |
Kvalifikasjonsprinsippet bygger på <<den alminnelige saklighetsnorm>>. De viktigste elementene er utdanning, andre formelle kvalifikasjoner, vitenskapelig produksjon, arbeidserfaring og <<personlig egnethet>> for stillingen. |
| Intervju og referanser |
Instillingsutvalget kan gjennomføre intervju, prøveforelesninger eller andre prøver for de høyest rangerte søkerne gjort av den sakkyndige komiteen. |
Instillingsutvalget skal gjennomføre intervju og referanseinnhenting |
| Innsyn i innstillingsorganet |
Kun søkere etter forvaltningsloven. <<Det skal tilstrebes størst mulig åpenhet i tilsettingsprosessen.>> |
(Dissens) Flertallets forslag: Det gis normalt gis innsyn i innstillingen og i Likestillingskomiteens uttalelser, men ikke om personlig egnethet. Ikke innsyn i referat fra intervju, referanser eller prøveforelesning. |
| Innsyn i ansettelsesorganet |
Kun søkere etter forvaltningsloven. <<Det skal tilstrebes størst mulig åpenhet i prosessen.>> |
(Dissens) Flertallets forslag: Det gis merinnsyn i dokument som inneholder vurderinger gjort eller gitt av ansettelsesorganet, men ikke i deler om personlig egnethet. |
| Innsyn i sakkyndig bedømmelse |
Det gis innsyn i sakkyndig vurdering og evt. merknader, etter at vurderingen er oversendt innstillende myndighet. |
Det praktiseres merinnsyn, inkludert merknader og eventuelle tilleggsuttalelser. |
| Instillingsmyndighet |
Instituttrådet. |
Instituttleder. |
| <<Personlig egnethet>> |
(Ikke nevnt.) Eventuelle intervju kan være utslagsgivende for endelig rangering av tilnærmet likt kvalifiserte søkere, men kan ikke overprøve sakkyndig komitees rangering eller vurdering. |
Innstillingen skal ha en vurdering av <<personlig egnethet>>. Den bygger i stor grad på en skjønnsmessig vurdering. Personlig egnethet kan tillegges avgjørende vekt ved rangering, innstillingsorganet må sørge for at den har et faktisk og forsvarlig grunnlag og det bør fremgå av innstillingen hvilke egenskaper som tilsier at personlig egnethet for vedkommende er dårligere. |
| Ansettelsesmyndighet |
Fakultetsstyret |
Fakultetsstyret |
| Sakkyndig bedømming |
Vurderer <<samlede kvalifikasjoner, med hovedvekt på vitenskapelig kompetanse, men også undervisningserfaring, pedagogoiske kvalifikasjoner og andre krav som framgår av utlysningsteksten.>> |
Gi en uavhengig faglig vurdering, på grunnlag av <<vitenskaplige kvalifikasjoner>>, <<praktisk-pedagogisk kompetanse>>, og <<andre dokumenterte kvalifikasjoner>>. |
