Siden 2007 har det kommet mer enn to nye administrative årsverk for hvert nye vitenskapelige årsverk ved UiB. Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Antall årsverk innen undervisnings- og forskerstillinger har økt med 3,3 prosent fra 2007 til 2011, fra 1054,0 til 1089,3 årsverk. I samme periode økte antall administrative årsverk med 12,1 prosent, fra 696,2 til 780,1.
– Vi er opptatt av å ha et riktig forhold mellom vitenskapelige og administrative stillinger, og vi må følge nøye med på utviklingen, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.
Forskernes ønske
Bjarne Meidell i Forskerforbundet sier han er overrasket over disse forholdstallene.
– Ved første øyekast ser ikke dette så bra ut for de vitenskapelige ansatte. På den annen side har forskerne ønsket seg mer administrativt personell til å ta seg av en stadig økende mengde med administrative oppgaver de siste årene, sier Meidell.
Han viser blant annet til den siste rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet om tidskonflikter i UHR-sektoren, som påpeker dette ønsket fra forskerne.
– Uheldig registrering
Universitetsdirektøren understreker at tallene fra DBH ikke er 100 prosent korrekte.
– Blant annet er faglige lederstillinger, som instituttledere, regnet som administrative stillinger. Denne måten å registrere på er uheldig, og det har vi tatt opp med DBH , sier hun.
Dette til tross, det har utvilsomt vært en vekst i antall administrative årsverk, og veksten har vært større enn veksten i antall vitenskapelige årsverk.
– Veksten er fordelt mellom ulike nivå i organisasjonen, og det er store forskjeller mellom fakultetene, sier Elvbakken.
Sentraladministrasjonen øker mest
Men det er sentraladministrasjonen som har stått for den største veksten i administrative årsverk. I 2007 var det 193,7 slike årsverk i sentraladministrasjonen. Antallet hadde økt til 264,8 årsverk i 2011. En del av økningen skyldes endringer årsverkenes organisatoriske tilknytning innenfor universitetet.
Dette tilsvarer at 85 prosent av veksten har kommet i sentraladministrasjonen, til tross for reduserte budsjett de seneste årene. Denne veksten kan delvis forklares med at universitetsstyret i 2007 vedtok at universitetet skulle ta større ansvar for eksternfinansiert forskning, og at universitetsforskning ble flyttet fra Uni Research til UiB.
– Er UiB i ferd med å bli et administrasjonsuniversitet?
– Nei, vi har hovedoppgavene til universitetet i siktet: undervisning og forskning. Spørsmålet er hvordan administrasjonen kan bidra og forvalte ressurser på best mulig måte for å støtte det, sier Elvbakken.
Hun understreker at det er flere vitenskapelige per administrativt ansatte ved UiB enn for eksempel Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim.
– Jeg synes det er bra at forholdstallet er høyt. Kanskje skulle tallet ha vært enda høyere. Det er ikke enkelt å si hva som er det riktige eller det beste forholdstallet, sier Elvbakken.
Bjarne Meidell er mer bekymret for akademisk innavl og kvaliteten på forskningen enn at UiB skal bli et administrasjonsuniversitet.
– Universitetet lyser ut for få professorater til fordel for vitenskapelig stillinger på lavere nivå. Problemet er at disse får opprykk til professorat etter hvert. Ved å lyse ut professorater trekker man lettere til seg de beste forskerne utenfra og internasjonalt, sier Meidell.
Artikkelen fortsetter under bildet. (Ill.foto: Colourbox)
Viktig problemstilling
Universitetsdirektøren mener at spørsmålet om hva som er det riktige forholdstallet er en viktig problemstilling.
– Dette er noe vi følger nøye med på, og det var oppe til diskusjon i universitetsstyret i september. Vi har alltid oppmerksomhet på effektivitet og det å prioritere hovedoppgavene, sier Kari Tove Elvbakken.
I universitetsdirektørens kommentar til styresaken i september står det at «[d]et er intensjonen å gjennomgå og drøfte dimensjoneringen av sentraladministrasjonen, men arbeidet er ikke fullført». Det er det ennå ikke, fem måneder senere.
