To av tre mot ansatte styrere
Kun 30 prosent av forskerne ved HF-fakultetet ønsker ansatte framfor valgte instituttstyrere. Universitetsstyret har vedtatt at alle institutter ved UiB skal ha ansatte styrere fra 2007.
Debatten har gått høyt om styringsformene ved universitetet etter at forslaget til ny høyskole- og universitetslov ble lagt fram i fjor. Rektors framtidige rolle har vært hovedtema, mens spørsmålet om instituttstyrerne skal velges eller ansettes har fått langt mindre oppmerksomhet.
Nå viser en spørreundersøkelse foretatt av Rokkansenteret og NIFU STEP (Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) at kun 29 prosent av de vitenskapelig ansatte ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) er ”helt eller delvis enig i at styrer skal tilsettes”.
Undersøkelsen viser også at det ved alle institutt, med unntak av ett, er flertall mot instituttsammenslåinger, som nå diskuteres heftig ved fakultetet.
– Bekymret for demokratiet
I en høringsrunde om styrings- og ledelsesformer ved UiB høsten 2004 ble det fra fakultetene gjennomgående gitt uttrykk for at man ønsket å beholde valgfriheten i forhold til valg eller ansettelse av instituttstyrere. Unntakene var det medisinske og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som alt har ansatt eller gjort vedtak om ansettelse av styrere.
I november i fjor vedtok likevel UiB-styret, mot to studentstemmer, at det innen august 2007 skal være ”etablert en felles styrings- og ledelsesform ved instituttene med tilsatte instituttstyrere”.
– Jeg visste at det var stor motstand ved HF-fakultetet. Rapporten viser at mange ser behovet for sterkere faglig lederskap ved instituttene, men man er bekymret for at det demokratiske aspektet faller bort. Personlig er jeg ikke så bekymret, så lenge vi får demokratiske nivåer ellers i universitetsstrukturen. Derfor håper jeg vi fortsatt får ha valgte dekaner, sier dekanus ved HF-fakultetet, Vigdis Songe-Møller.
I spørreundersøkelsen varierer holdningen i styrerspørsmålet fra institutt til institutt. Ved Arkeologisk institutt er halvparten positive. Ved Historisk institutt det derimot ingen som ønsker ansatte styrere.
Av undersøkelsen går det samtidig fram at 55 prosent av de ansatte på HF mener instituttstyreren bør få delegert større myndighet enn hun har i dag. Men flertallet ønsker altså reform av den valgte styreren framfor å tilsette en styrer på åremål.
SV vil ansette nå
Ifølge Songe-Møller har det ikke vært aktuelt å behandle styrersaken på fakultetsnivå fordi saken allerede er avgjort i universitetsstyret.
Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) derimot, hadde spørsmålet oppe til avstemming på sitt siste møte. 14 stemte for ansatte styrere, en representant, fra Administrasjons- og organisasjonsvitenskap, stemte mot.
Dekanus ved SV-fakultetet, Alf Erling Risa, sier til På Høyden at fakultetsstyret ønsker å ansette styrere for fire år ved seks institutter allerede i vår, istedenfor å velge en overgangsordning frem til 2007. For at UiB-styret skal kunne ta stilling til dette på sitt forestående møte 17. februar, måtte fakultetsstyret derfor gjøre et vedtak i saken.
– De siste to årene har frie driftsmidler ved vårt fakultet blitt tre-firedoblet. Dette krever at instituttlederne må være erfarne for at de skal fungere fullgodt. For at de skal få denne erfaringen, ønsker vi å ansette de nå for fire år. Vi taper styringsfart med å stykke opp periodene, sier Risa.
Bakgrunnen for vedtaket i UiB-styret om at alle skal ha ansatte instituttstyrere, er ønsket om en sterkere og mer effektiv faglig ledelse. En rekke offentlige utredninger har gjennom flere år pekt på et slikt behov ved universitetene.
Rektor Kirsti Koch Christensen mener instituttstyrerspørsmålet fikk en grundig behandling før styret gjorde sitt vedtak.
– Ved UiB har vi ikke hatt en ovenfra og ned-prosess slik tilfellet har vært ved andre universiteter. Vi sa klart i fra på et tidlig tidspunkt at vi ønsket initiativer fra fakultetene. To av våre største fakulteter har allerede innført ordningen med ansatte instituttstyrere. HF-fakultetet vil få god tid til omstrukturering av instituttene sier, Koch Christensen.
– Universitetet opp ned
Ved instituttet som nå representerer siste rest av opposisjon i instituttstyrerspørsmålet, har professor i organisasjons- og administrasjonsvitenskap Audun Offerdal vært blant de sterkeste motstanderne av ansatte styrere.
– Hva det er som skal bli styrt bedre er uklart. Jeg har problemer med å forstå hva det er som gjør en ansatt styrer med lojalitet oppover i hierarkiet bedre skikket til å styre et universitetsinstitutt enn en valgt styrer med lojalitet nedover. Hvis det er nye direktører man ønsker, burde man heller si det, sier Offerdal.
Han mener dessuten at det er forskjell på fakultetene og mener det burde vært rom for ulike styringsmodeller blant de ulike instituttene, nå som Stortinget vil gi universitetene valgfrihet i forhold til ledelsesformer. Det største problemet, mener Offerdal, er at demokratiet og legitimiteten forsvinner:
– Universitetet blir snudd opp ned. Mens en så langt har styrt nedenfra, gjennom institutt- og fakultetsstyrer, skal legitmiteten nå knyttes oppover i systemet og styringen foregå ovenfra og ned.