To norsk-initierte NorFA-nettverk (Nordisk ForskerAkademi) starter opp i disse dager. Begge forskerutdanningsnettverkene er koordinert fra Bergen.
– Tankegangen er at hver for seg er forskningsmiljøene i Norden små, men via nettverk er vi store og kan bety noe i europeisk sammenheng, sier kjemiprofessor Leif J. Sæthre ved UiB om NorFA-nettverkene, som er finansiert av Nordisk Ministerråd.
Sammen med professor Knut J. Børve koordinerer Sæthre det ene av de nyopprettede nettverkene, som gir forskerutdanning i synkrotronstrålebasert spektroskopi. Dette nettverket involverer fire forskergrupper i Norden: Aalborg i Danmark, Tartu i Estland, Uppsala i Sverige og Bergen. Sentralt i nettverket står det høyteknologiske synkrotronlyslaboratoriet MAX-lab i Lund i Sverige. Studenter og ansatte i nettverket deltar i felles prosjekter både ved dette anlegget og i hverandres hjemmelaboratorier. I Bergen får de blant annet lære å modellere og tolke høyoppløste molekylspektra og knytte dette til kjemiske egenskaper. Gruppen ved Kjemisk instiutt er blant de fremste i verden på nettopp dette og ser det som viktige elementer i fremtidig nanoteknologisk forskning.
Lærer av hverandre
– Meningen er å trekke sammen miljøer som er gode hver for seg og lære av hverandre. Tenk så mye bedre det er for en student å ha ti dyktige veiledere i Norden istedet for en dyktig i Bergen, sier fysikkprofessor Jan Petter Hansen ved UiB, som koordinerer det andre nettverket.
Hansens nettverk gir kurs i fundamentale prosesser i atomære- og molekylære systemer og omfatter syv grupper som befinner seg på Island i vest via Belfast til St. Petersburg i øst. Nettverkets mål er å oppnå ny forståelse for dynamikken omkring eletroniske overganger i alt fra enkle atomer til i mer kompliserte prosesser, en kunnskap som er svært viktig for fremtidens teknologiutvikling.
Fredag 21. og lørdag 22. februar møtes de involverte forskerne og noen studenter i dette nettverket til et første møte i Bergen.
– Det skal bli veldig spennende. Jeg har vært med i tre NorFa-nettverk tidligere og skaffet meg mine første internasjonale faglige kontakter gjennom disse. Slike nettverk er svært utbytterike og åpner verden på en unik måte, sier Hansen.
Lite byråkratisk
Sæthre og Hansen fikk vite i oktober i fjor at de var blant de 30 prosentene som fikk innvilget sine søknader om midler fra NorFA. I første omgang mottar de støtte for en treårsperiode, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år.
– Det har vært en svært overkommelig prosess. NorFA er en forbilledlig lite byråkratisk organisasjon med enkle prosedyrer for både søknader og økonomi. De stoler ganske enkelt på at forskerne gjør det de skal, sier Sæthre og anbefaler langt flere forskningsmiljø ved UiB å søke.
– I en tid der det oppfordres til bedre forskerutdanning, burde det ikke være vanskelig å se nytten og viktigheten av slike nettverk, sier de to professorene.