Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Hordaland fylkeskommune har besluttet å dele årets oppfinnerpris mellom to vinnerlag fra forskningsmiljøet på UiB. Men prisen er historisk på flere måter.
For første gang siden 1993 får en kvinne oppfinnerprisen: Biologiprofessor Karin Pittman. Sammen med Bjarne Ravnøy har hun startet bedriften Quantidoc som slimtester fisk.
Hun har jobbet for luselønn
– Janteloven står for fall. Jeg er sikker på at dette bare er den første av mange oppfinnerpriser gitt til kvinner, sier Pittman til På Høyden.
Flere jenter, deriblant hennes egen datter Amanda Pittman Botnen, står bak oppfinnelsen.
– Hun har jobbet for luselønn, humrer Pitman.
Også det andre vinnerlaget fra UiB jobber med utvikling av diagnoseverktøy til bruk i oppdrettsnæringen, og tar for seg helsetilstanden og sykdom hos fisk.
Begge vinnerlagene får 50 000 kroner. 17 kandidater ble vurdert av juryen.
Slimtester fisken
Quantidoc sin oppfinnelse «Mucosal Mapping» er en metode for å slimteste fisk. Slimhinnelagene på fisken er en viktig indikator for fiskens velferd og tåleevne for behandling mot parasitter, for eksempel lakselus.
Oppdrettere sender inn prøver til Quantidoc, som så kan analysere en rekke parametre for å måle helsetilstanden. Analysane vil også være til hjelp for å utvikle nye fôrtyper og produkter.
– Prispengene kommer godt med for vi trenger oppgraderinger og nytt utstyr. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke oppdretts- og marinemiljøet, sier Pittman.
Med seg i teamet har hun også hatt Aurora Campo, Stine Karlsen, Terese Ciepinska, Ingrid Fiksdal, Philippe Sourd, Elisabeth Sweetman, Dag Finne og Bjørn Borthen.
Til kamp mot lakselus
– Overraskende? Ja, i grunnen. Vi hadde ikke noen spesielle forhåpninger om å vinne, så dette var en hyggelig overraskelse, sier biologiprofessor Frank Nilsen ved UiB.
Han får prisen sammen med overingeniør Per Gunnar Espedal. UiB-forskerne har klart å identifisere gen som gjør lakselusen resistent. Dette gjør det langt enklere å få kontroll på lusen, som i tillegg til å ødelegge for oppdrettsnæringen er et stort problem for villaksstammene.
Gjennombrudd
Gjennombruddet kom etter intensiv forsking ved Lakselussenteret, Sea Lice Research Centre (SLRC) ved UiB, i samarbeid med Norges veterinærhøgskole og selskapet PatoGen Analyse AS. SLRC er det eneste senteret for forskingsdrevet innovasjon ved UiB.
– Vi har jobbet med dette ganske lenge og i år ble patenter og lisenser konkretisert. Vi har hatt mistanke om hvor vi skulle lete etter mutasjoner som gir resistens mot pyretroider som er ett av de viktige legemidler brukt mot lakselus. Dette har vi nå funnet og validert. Kun noen feltundersøkelser gjenstår, sier Nilsen til På Høyden.
I år var det flere gode søkere fra den marine næringen, så gode at juryen valgte å dele prisen
Forskerne ble oppfordret til å søke Oppfinnerprisen av Bergen Teknologioverføring.
Det er selskapet PatoGen Analyse AS som skal utvikle og markedsføre lakselustestene. Industripartneren kommer til å lansere et produkt våren 2014.
– Dette er en mye mer effektiv måte å påvise lus på enn tidligere der man går inn i forkant og ser om lusen er resistent mot et legemiddel. Er den ikke resistent kan man bruke den. Hvis ikke bruker man annen medisin, forklarer Nilsen.
Oppfinnelsen vil spare miljøet og masse penger for oppdretterne, føre til færre utslipp og bremse resistensutviklingen.
Ingen gullgruve
– En oppdretter sparer 100-200 000 kroner per behandling per merd. Når man vet at hvert anlegg har 6-10 merder og det kanskje er oppimot 1000 anlegg i Norge kan dette gi store besparelser.
– Tjener dere penger på oppfinnelsen?
– De økonomiske gevinstene er ikke veldig store for vår del, det finnes noen regler for hvordan lisensiering skal foregå. Litt faller det alltid på oppfinnerne også, men ikke så mye. Det viktigste for oss er å bidra til at lus blir et mindre problem. Det er hyggelig å se at det vi jobber med kan tas i bruk og er med på å sikre effekten av legemidlene lengre, sier professor Frank Nilsen.
Juryens begrunnelse
«Hordaland er en sterk fiskeri- og akvakulturregion, og et nasjonalt senter for marin forskning og utvikling (FoU) og utdanning. I år var det flere gode søkere fra den marine næringen, så gode at juryen valgte å dele prisen. De fremragende oppfinnerne kommer fra samme forskningsmiljø», heter det i juryens begrunnelse.
Juryen besto av Astrid F. Selsvold, (fylkesutvalget), Hanne Wetland (Innovasjon Norge), Frode Nergaard Fjeldstad (NHO), Tone Røkenes (Senter for nyskapning, Høgskolen i Bergen), Jan Olav Ormberg (Acapo) og Kine Bratli Dale (LO).
Hederlig omtale
Oppfinnelsen «PAM» får hederlig omtale av fylkeskommunen. Mindre klesbutikker, såkalte Indibutikker, har en utfordring knyttet til kostnadskrevende markedsføring. PAM er en mobilapplikasjon som gjør det enklere å kommunisere med kundene.