Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
SFI-søknadene: Snart kan trådløse nettverk utviklet ved UiB gi knirkefritt samband for boreplatformer, fiskere, ferjer og cruiseskip. I alle fall dersom SWAN-senteret blir en realitet.
– Vi så vi trengte en sterk forskningspartner. NTNU har lenge vært den mest naturlige samarbeidspartneren vår, men vår direktør Øyvind Isaksen, med bakgrunn her fra UiB, pekte på potensialet i å styrke samarbeidet lokalt, forklarer Kjetil Folgerø fra Nera Networks. Resultatet ble blant annet at Folgerø fikk en førsteamanuensis II-stilling ved UiB, og at UiB på sin side finansierte en stipendiatstilling øremerket samarbeidet med teknologibedriften. Dermed var samarbeidet i gang – lenge før SFI-søknadsrunden startet. Da den ble utlyst, nølte de imidlertid ikke. Smarte nettverk SWAN står for Smart Wireless Adaptive Networks – og målet er nettopp å etablere smarte, trådløse, fleksible nettverksløsninger. Bredbånd på verdenshavene – Det finnes gode enkeltdeler og enkeltløsninger. Det å sette dem sammen til en fungerende helhet, på tvers av ulike standarder, er en utfordring, sier Ullaland. Komponenter fra flere leverandører som bruker sine egne protokoller kan være vanskelig å få til å fungere sammen. I tillegg er det ikke sikkert at det fungerer å bruke den samme teknologien på ett område som på et annet. Inne i fjorden, langs kysten og ute på åpent hav kan utfordringene og løsningene være forskjellige, men skip må kunne takle å kommunisere uproblematisk med alle systemer. Og selv når det fungerer, er det andre utfordringer: Innbrudds- og driftssikkert – Da hjelper det ikke bare å ha en felles båndbredde – vi må vite hva som overføres også. Samtidig skal det være innbruddssikkert for brukerne, understreker Ullaland. Skal et system bli robust, sikkert og pålitelig, må det derfor antakelig bygges fra grunnen av. Derfor har også SWAN-senteret partnere med god kompetansespredning. Norge: Et godt land å utvikle ny teknologi i – I tillegg kommer topologien, som gir helt spesielle utfordringer. Det er lett å se at et trådløst nett kan fungere på kontinentet, i Norge må vi tenke kreativt, understrøker Ullaland. For selv om hovedfokus i første omgang er mot havet, ser de involverte i SWAN-senteret også for seg at teknologien med noen modifikasjoner kan brukes på landjorden. Også i et land med så mye fjell, daler, kriker og kroker som Norge. – Vi har fokus på det maritime, ja, men som case. Det er ofte fruktbart å konsentrere seg om ett fokusområde, og så viser det seg naturlig at teknologien også kan anvendes på andre områder, sier Folgerø.
– Det passet jo som fot i hose for oss. Dette ga oss muligheten til å få med også andre industribedrifter, og andre forskningsmiljø, forklarer Folgerø. Institutt for informatikk ble med på søknaden, og snart ble også flere teknologipartnerne med. Bedrifter som ikke konkurrerer, men utfyller hverandre: Thales utvikler robuste nettverksprotokoller, og NextGenTel med sine over 160.000 abonnenter har førstehånds erfaring med sluttbrukere i bredbåndsmarkedet. I tillegg kommer komponentleverandøren Filtronic, og Oljeindustriens Landsforening (OLF), som representerer den kanskje viktigste brukergruppen for den nye teknologien.
– Først og fremst vil vi jobbe med å utvikle robuste, trådløse nettverk til marin sektor. Men det vil også ha anvendelse på land spesielt i utkantstrøk, forklarer Ullaland. De fleste PC-brukere har nok et visst forhold til hva et trådløst nettverk innebærer i dag – og at det er velegnet for kommunikasjonsformål i byer og andre tettbygde strøk er neppe overraskende. Men dersom de samme prinsippene skal få anvendelse for sjøtrafikk, eller i tynt befolkete strøk, må det utvikles ny og bedre teknologi. Utfordringene står da også i kø for SWAN-senteret.
– Dersom for eksempel et skip beveger seg fra ett nettverk til et annet, må vi få overgangen til å gå så sømløst som mulig. Samtidig må vi ta hensyn til kvaliteten på signalene– som regel kan man akseptere å gå litt ned i båndbredde, så lenge forbindelsen fortsatt er der. Men da må man gjerne prioritere mellom viktig trafikk, og filtrere bort den uviktige så lenge det er nødvendig, sier Folgerø.
– I tillegg er Norge et godt land å utvikle ny teknologi i. Vi har kompetansen, samtidig som vi har behov for avanserte anvendelser. Og vi har råd til å prøve ut nye løsninger, sier Folgerø.