Trådløs sjøtrafikk over bølgene

Publisert

SFI-søknadene: Snart kan trådløse nettverk utviklet ved UiB gi knirkefritt samband for boreplatformer, fiskere, ferjer og cruiseskip. I alle fall dersom SWAN-senteret blir en realitet.

– Vi så vi trengte en sterk forskningspartner. NTNU har lenge vært den mest naturlige samarbeidspartneren vår, men vår direktør Øyvind Isaksen, med bakgrunn her fra UiB, pekte på potensialet i å styrke samarbeidet lokalt, forklarer Kjetil Folgerø fra Nera Networks.

Resultatet ble blant annet at Folgerø fikk en førsteamanuensis II-stilling ved UiB, og at UiB på sin side finansierte en stipendiatstilling øremerket samarbeidet med teknologibedriften. Dermed var samarbeidet i gang – lenge før SFI-søknadsrunden startet. Da den ble utlyst, nølte de imidlertid ikke.

Smarte nettverk
– Det passet jo som fot i hose for oss. Dette ga oss muligheten til å få med også andre industribedrifter, og andre forskningsmiljø, forklarer Folgerø. Institutt for informatikk ble med på søknaden, og snart ble også flere teknologipartnerne med. Bedrifter som ikke konkurrerer, men utfyller hverandre: Thales utvikler robuste nettverksprotokoller, og NextGenTel med sine over 160.000 abonnenter har førstehånds erfaring med sluttbrukere i bredbåndsmarkedet. I tillegg kommer komponentleverandøren Filtronic, og Oljeindustriens Landsforening (OLF), som representerer den kanskje viktigste brukergruppen for den nye teknologien.

SWAN står for Smart Wireless Adaptive Networks – og målet er nettopp å etablere smarte, trådløse, fleksible nettverksløsninger.

Bredbånd på verdenshavene
– Først og fremst vil vi jobbe med å utvikle robuste, trådløse nettverk til marin sektor. Men det vil også ha anvendelse på land spesielt i utkantstrøk, forklarer Ullaland. De fleste PC-brukere har nok et visst forhold til hva et trådløst nettverk innebærer i dag – og at det er velegnet for kommunikasjonsformål i byer og andre tettbygde strøk er neppe overraskende. Men dersom de samme prinsippene skal få anvendelse for sjøtrafikk, eller i tynt befolkete strøk, må det utvikles ny og bedre teknologi. Utfordringene står da også i kø for SWAN-senteret.

– Det finnes gode enkeltdeler og enkeltløsninger. Det å sette dem sammen til en fungerende helhet, på tvers av ulike standarder, er en utfordring, sier Ullaland. Komponenter fra flere leverandører som bruker sine egne protokoller kan være vanskelig å få til å fungere sammen. I tillegg er det ikke sikkert at det fungerer å bruke den samme teknologien på ett område som på et annet. Inne i fjorden, langs kysten og ute på åpent hav kan utfordringene og løsningene være forskjellige, men skip må kunne takle å kommunisere uproblematisk med alle systemer. Og selv når det fungerer, er det andre utfordringer:

Innbrudds- og driftssikkert
– Dersom for eksempel et skip beveger seg fra ett nettverk til et annet, må vi få overgangen til å gå så sømløst som mulig. Samtidig må vi ta hensyn til kvaliteten på signalene– som regel kan man akseptere å gå litt ned i båndbredde, så lenge forbindelsen fortsatt er der. Men da må man gjerne prioritere mellom viktig trafikk, og filtrere bort den uviktige så lenge det er nødvendig, sier Folgerø.

– Da hjelper det ikke bare å ha en felles båndbredde – vi må vite hva som overføres også. Samtidig skal det være innbruddssikkert for brukerne, understreker Ullaland.

Skal et system bli robust, sikkert og pålitelig, må det derfor antakelig bygges fra grunnen av. Derfor har også SWAN-senteret partnere med god kompetansespredning.

Norge: Et godt land å utvikle ny teknologi i
– I tillegg er Norge et godt land å utvikle ny teknologi i. Vi har kompetansen, samtidig som vi har behov for avanserte anvendelser. Og vi har råd til å prøve ut nye løsninger, sier Folgerø.

– I tillegg kommer topologien, som gir helt spesielle utfordringer. Det er lett å se at et trådløst nett kan fungere på kontinentet, i Norge må vi tenke kreativt, understrøker Ullaland. For selv om hovedfokus i første omgang er mot havet, ser de involverte i SWAN-senteret også for seg at teknologien med noen modifikasjoner kan brukes på landjorden. Også i et land med så mye fjell, daler, kriker og kroker som Norge.

– Vi har fokus på det maritime, ja, men som case. Det er ofte fruktbart å konsentrere seg om ett fokusområde, og så viser det seg naturlig at teknologien også kan anvendes på andre områder, sier Folgerø.

Trådløs sjøtrafikk over bølgene

SFI-ordningen: I løpet av 2006 vil Norges forskningsråd vil iverksette en ordning med betegnelsen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Ordningen har til hensikt å bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Formålet er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og næringslivets konkurransekraft.
I midten av juni avgjøres hvilke av de 58 innkomne søknadene som gis status som SFI. På Høyden presenterer alle fire søknadene der UiB-miljøer er sentrale.

Faktaark
SWAN - Research Centre for Smart Wireless Adaptive Networks

Hovedforskningsområder:

  • Tjeneste- og anvendelsesområder: Finne nærmere ut hvor trådløs nettverksteknologi kan være anvendelig, hva slags tjenester som kan brukes der, og hvor ny forskningsinnsats skal innrettes
  • Smarte nettverk: optimalisere nettverksteknologien fra grunnen av og opp – finne og utbedre flaskehalser og kapasitetsproblemer i dagens systemer
  • Pålitelighet og sikkerhet: Bygge løsninger som både er drifts- og innbruddssikre, både for å sikre at det ikke blir opphold i tjenestene, og at informasjonen som utveksles ikke havner på gale hender
  • Signalprosessering og koding: Bygge opp enkle, men robuste kodesystemer som tilfredsstiller de spesielle kravene industribrukere har
  • Hardware-løsninger for fremtidens nettverk: Nye, fremtidsrettede kretsløsninger, fleksible og billige komponenter som kan justeres etter nye behov
  • Hvor:

  • Ved Insitutt for fysikk og teknologi, UiB.

    Partnerere:

  • Universitetet i Bergen (vert)
  • Nera Networks
  • Thales Norway
  • NextGenTel
  • Filtronic Broadband
  • Oljeindustriens Landsforening
  • Powered by Labrador CMS