Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Matematisk institutt har regnet seg frem til at de trenger dobbelt så mye areal som det som er foreslått når de flytter fra Autogården og inn i Realfagbygget.
Matematisk institutt (MI) holder i dag til i Autogården og i Kroepeliens hus. Siden disse byggene skal selges, skal matematikerne flytte inn i Realfagbygget. Til sommeren tar instituttet i bruk 830 kvadratmeter i fjerde etasjes sørlige del. I løpet av 2013 flytter resten av instituttet inn i bygget. Men matematikerne liker ikke det foreløpige regnestykket til Eiendomsavdelingen (EIA) over disse kvadratmeterne. EIA tilbyr 600 kvadratmeter til flyttetrinn to. Men det er bare halvparten av behovet instituttet selv har regnet seg frem til. De mener de trenger ytterligere 1300 kvm av fjerde etasjens nordlige del for å samle instituttet i Realfagbygget i løpet av 2013. Ny arbeidsgruppe Han viser blant annet til universitetsstyretmøtet i september i 2009 hvor det heter at ”Bygningene skal ikke selges før aktivitetene som har lokaler i eiendommene er sikret hensiktsmessige lokaler.” Fakultetet sier de har tatt brevet til etterretning. – Matematisk institutt har sansen for tall og vi kjenner til deres beregninger. Men det er mange forskjellige hensyn å ta, sier fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås ved MN. Han viser blant annet til at Realfagbygget har en del felles fasiliteter og fellesrom som kan deles med andre. I tillegg må de ta hensyn til dem som flytter ut når matematikerne flytter inn. – Arealberegning over tid er en komplisert affære, og vi ønsker alle en tilstrekkelig dynamikk til å tåle endringer i behovet. Tilbudet som Matematisk institutt fikk fra EIA er uansett ikke endelig, sier Tømmerås. Enes om regnestykket – Vi håper at vi nå får hensiktsmessige arealer, sier instituttleder Jarle Berntsen ved MI. Bjørn Åge Tømmerås mener at det er lurt at EIA som står for opprustningen og MN som betaler husleien kommer frem til en felles forståelse av hva som er instituttets behov. Kostnadsoverslaget for samlokaliseringen er 12 millioner kroner. Fakultetet har satt av 6 millioner kroner til tiltaket. – Instituttet kommer til å få de arealene de har bruk for. Men det er enda for tidlig å sette to streker under svaret, sier Tømmerås. Deler kontor I 2005 ble det etablert en gruppe for matematikkdidaktikk med fire stillinger. Samme år flyttet fem ansatte fra numerisk analyse ved Institutt for informatikk over til matematikerne. – Det har blitt trangere de siste årene. For å få plass til nye ansatte og stipendiater har vi måtte latt dem dele gamle professorkontorer, påpeker Berntsen.
I slutten av oktober reagerte instituttleder Jarle Berntsen i et brev til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (MN) hvor han påpekte at det er umulig å samle instituttet på 600 kvadratmeter.
Instituttet, EIA og MN-fakultetet opprettet nylig en arbeidsgruppe med representanter fra de tre enhetene for å komme til enighet om hvor stort areal matematikerne skal få.
Men det er ikke bare arealer for 2013 som står på spill. De siste årene har Matematisk institutt gitt fra seg arealer i Jonas Reins gate samtidig som bemanningen har vokst.