Er det universitetets oppgave å levere innovasjon til næringslivet? Eller skal universitetet heller være et samfunnskorrektiv og et intellektuelt lokomotiv? Dette spørsmålet vil bli diskutert under den kommende Dannelseskonferansen 8. november.
Kritisk til innovasjon
– Tidligere var universitetet friere til å definere retningen for forskningen. Over en lengre periode har denne friheten blitt innskrenket, og universitetets virksomhet blitt tett knyttet til behovene til næringslivet og samfunnslivet, sier Jan Reinert Karlsen, førsteamanuensis ved Senter for Vitenskapsteori og programansvarlig for dannelseskonferansen.
Han mener innovasjon har kommet inn som et politisk styrt samfunnsoppdrag for universitetet.
– Dermed får universitetene et problem med å skjøtte et annet av samfunnsoppdragene sine. For universitetet bør også være et korrektiv, en institusjon som er forut for sin tid, og som forsker fram det vi ikke visste vi hadde behov for ennå, sier Jan Reinert Karlsen.
Han er programansvarlig for dannelseskonferansen som blir arrangert i Egget på Studentsenteret 8. november. Konferansen er en del av den årlige seminarserien til Det nasjonale dannelsesutvalget for høyere utdanning.
– Bakstreversk
– Det virker som om alle samfunnsproblemer i vår tid kan løses med «innovasjon». Er du kritisk til denne dominerende ideologien blir du fort plassert som bakstreversk, sier Jan Reinert Karlsen.
– Problemet er at innovasjonsideologien selv er bakstreversk. Den bygger på det samme vekstparadigmet som har vært med å skape de krisene den selv sier å være den eneste løsningen på.
Ut av jordhyttene
Han ønsker seg bort fra ekstremitetene i debatten.
– Vi må ut av en debatt hvor hypermodernisering på den ene siden eller et liv i jordhytter på den andre ses på som de eneste alternativene. Jeg ønsker meg en debatt om alternativ modernisering som er forenlig med et meningsfullt liv som jordens økosystem kan tåle.
Med konferansen ønsker han å få en diskusjon om markedsinnretningen av forskningen, og en diskusjon om det fines alternativer til den dominante innovasjonsideologien. Både nasjonale og internasjonale gjester, samt studenter fra Universitetet i Bergens dannelsesemner kommer for å delta i debattene.
Forskning, for hvem?
Kritikken av at norsk forskning har blitt for oppdrags- og behovsstyrt er ikke Karlsen alene om. Da en ekspertgruppe evaluerte Forskningsrådets arbeid i september i år ble Norge kritisert for å satse for lite på fri forskning, tverrfaglig forskning og høyrisikoforskning.
Forskningsrådet forvalter en tredjedel av midlene til offentlig forskning i Norge. Dette utgjør over 7 milliarder kroner.
– For all del: Mye oppdragsforskning er også nyskapende og interessant. Og mye grunnforskning er det ikke, sier Jan Reinert Karlsen.
Han tror fortsatt Norge trenger nyskaping.
– Jeg er ikke kritisk til at samfunnet trenger et framtidsrettet næringsliv. Tvert i mot. Jeg er kritisk til om dagens markedsorienterte politikk vil lede oss dit. Bør ikke universitetet heller komme med alternativer til det rådende paradigmet? Det vi trenger er kritisk refleksjon og diskusjon, handling og mot, snarere enn forbedring av eksisterende teknologi og overspente politiske visjoner.
