Trenger debatt om politisk ansvar
– Det er viktig å gjenerobre de klare linjer for politisk ansvar, mener Frank Aarebrot.
Professoren i statsvitenskap var blant innlederne under seminaret om Stortinget fra 1905-2005 som ble holdt ved Det juridiske fakultet 6. juni. Her var ansvarsfraskrivelse et viktig stikkord.
– En ting er denne direktoratdannelsesbølgen. Hva er egentlig funksjonen til direktoratene? Noe annet er den tiltakende bruken av fullmaktslover hvor ansvaret legges på departementene. Hvordan skal dette fungere når vi har mindretallsregjeringer?
Aarebrot viste for eksempel til justisministeren som opprettet politidirektoratet for å styrke sektoren, og som nå tilsynelatende kan uttale seg om de positive tingene, mens ansvaret for de negative legges på direktoratet. Ved fullmaktslover legges ansvaret for presisering på departementene, mens Stortinget kan ha ryggen fri og si at de ”har gjort noe med det”.
– Ansvarsrelasjonene blir utydelige og det er ille i et parlamentarisk system. Et annet interessant poeng er at det å ta ansvar i dag har en annen mening enn før. Hvis en minister tok på seg ansvaret etter 1905, betydde det at han måtte gå. I dag betyr det at man er lei seg, sier Aarebrot.
Samfunnsdebatten setter dagsorden
Et annet viktig trekk ved den politiske utviklingen, er i følge Aarebrot, at dagsorden ikke lenger settes av stortingsrepresentantene, men av samfunnsdebatten formidlet gjennom media.
– Disse frontes jo av enkeltsaker. Tenk bare på Mehmet som førte til at politikere endret syn på bioteknologiloven, eller på den kreftsyke politimannens kamp for en rausere helsepolitikk. Initiativmakten ligger ikke lenger hos politikerne, sier Aarebrot, men legger til at dette ikke trenger å være negativt.
– Å tenke i lange linjer blir imidlertid vanskelig under slike omstendigheter, påpeker han.
Seminaret på Dragefjellet var ikke tid og sted for å komme med konkrete endringsforslag, men deltakerne var enige om at årene frem til 2014 burde brukes til en grundig samfunnsdebatt om politisk ansvar og den norske grunnloven.
Ingen kuppgaranti
Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Karl Harald Søvig pekte i sitt innlegg på behovet for en mer gjennomgripende grunnlovsrevisjon.
– Vi har hatt få kriser i statsretten, men dette betyr ikke at vi bør opprettholde grunnlovskonservatismen. Det er kanskje i rolige tider som nå at vi bør rydde opp. I dag er det for eksempel noe som skal leses etter ordlyden, mens andre momenter skal fortolkes, sa Søvig.
Grunnloven behandler også svært få av de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. De er blitt henvist til det svakere vernet som vanlig lovgivning gir. Det samme gjelder en rekke andre rettigheter som syketrygden og barnetrygden for eksempel. Aarebrot pekte på at Grunnloven dermed ikke kan sies å gi noen kuppgaranti i forhold til et populistisk flertall.
Også professor Jan Fridthjof Bernt er opptatt av det han kaller misforholdet mellom de grunnleggende verdiene i det norske samfunn og hvor lite av disse verdiene som er nedfelt i grunnloven.
Stor grunnlovskonferanse
Bernt er blant initiativtakerne til den store grunnlovskonferansen som arrangeres i Grieghallen i november. Foruten Universitetet i Bergen er stiftelsen Fritt Ord, Næringslivets hovedorganisasjon (NH0), Landsorganisasjonen (LO), Norges Handelshøyskole og Sparebanken Vest med på arrangørsiden.
Spørsmål som tas opp er ”Hva betyr europeisk integrasjon og EUs utvidelse for norsk suverenitet?” og ”Hvordan bør politisk og administrativt ansvar fordeles mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå?”.
Konklusjonen i en meningsmåling som Norsk Respons utførte fra mandag 30. mai til onsdag 1. juni, var at et stort flertall av det norske folk mener Stortinget bryter den norske Grunnloven ved at den fra 1994 har gjort alle EU-direktiver til norsk lov.