Kenneth Hugdahl er kritisk til den ensrettede satsningen på store forskergrupper, i stedet for gode ideer. Her poserer svensken foran skryteveggen sin, ikledd gult og blått, dagen etter at Sverige slo Norge i fotball. Ubevisst, forsikrer hjerneforskeren. Foto: Dag Hellesund
For å feire at Litauen overtar formannskapet i EU blir det arrangert en konferanse i Vilnius 23. og 24. september. Kenneth Hugdahls prosjekt Voice er plukket ut blant alle prosjektene i EU som et av tre som skal presenteres på konferansen.
– Denne presentasjonen er en fjær i hatten for UiB og min gruppe. Og det er også bra at Norge blir trukket frem under en konferanse som egentlig er en feiring av EU, sier Hugdahl til På Høyden.
Hugdahl og kollegaene prøver å løse gåten rundt hallusinasjoner hos schizofrene, som hører stemmer i hodet. Ved hjelp av en variant av magnetresonanstomografi, fMRI, har prosjektet funnet ut hvor hørselshallusinasjoner ved schizofreni dannes.
Forskergruppe som småby
I tillegg til et advanced grant fra European Research Council (ERC) er Hugdahls gruppe med i et senter for fremragende forskning. Norwegian Centre for Mental Disorders Research (NORMENT) er delt mellom universitetene i Oslo og Bergen. Og Hugdahl har en klar oppfatning av hvordan de ulike programmene virker.
– Jeg liker egentlig ERC bedre enn SFF som konsept. Det er blitt en slags overdrevent fokus på størrelsen på forskergruppene. Også om det er riktig at gode forskermiljø kommer med gode ideer, så har ERC som konsept vært en oase for meg i regimet for forskningsbevilgninger som vi lever i. Med ERC trenger du ikke å ha med deg en forskergruppe på størrelse med en norsk småby, sier Hugdahl.
Vitenskap vs forskning
Han er kritisk til tankegangen om at man i økende grad må opprette store grupper for å bringe forskningen fremover.
– Det er et aksiom i dagens bevilgningspolitiske virkelighet at jo flere samarbeidspartnere du har, jo bedre blir forskningen. Men Einstein og Darwin hadde ikke store forskergrupper rundt seg, og jeg er usikker på om Einstein noensinne veiledet én eneste student. Det blir ikke automatisk bra fordi mange deltar. Jeg kan bare komme på noen få forsker-konsortium som har gitt ekstraordinære resultater. I Manhattan-prosjektet tok man et antall forskere, som sammen klarte å lage en atombombe. Forskningen rundt CERN er kanskje det beste eksempelet fra vår tid, mener han.
Han skiller mellom vitenskap, eller «science», som har med en idé å gjøre, og forskning, eller «research» som har med å teste ut ideen å gjøre.
– Lett for meg
– Ideen oppstår i hodet på et enkeltindivid, ikke en gruppe. Forskning er det som kommer etterpå, der du tester ut om ideen du hadde er gyldig. Men jeg må innrømme at det er lett for meg å si dette, for jeg har tilgang til begge typer finansiering.